Internt referansenummer:B-15.04.2013
Kilde:
EKKO FRA MIN BARNDOMS BY
Av: C. BORCH-JENSSEN
2. OPPLAG (Forøket utgave)
TH. FJELLANGERS BOKHANDEL (I KOMMISJON)
ANT. ANDERSSENS TRYKKERI
LARVIK 1944Våre vingede venner

Bekken

Da jeg sist så dens leie var jeg så liten at mitt hode neppe rakk op til gatelegemet, når jeg stod på bekkeleiets bunn.

Dens seng er redt oppe i Damsbakken et steds, og strekker sig ned Øvre Fritzøegade, bort nedre Tværgade, Bekkestredet og Bekkegaden, for ved Stranda å munne ut i sjøen.

Bekken har i uminnelige tider vært Langestrands samaritan i sundhetens tjeneste, ti den har tatt imot alt flytende som menneskene ikke hadde mere bruk for.

Stille og fredelig har den gått sin gang, dag og natt, uten ophold, men den har dog for sitt samfundsgavnlige og uegennyttige virke høstet så pass kommunal bevågenhet og anerkjennelse, at byens vise fedre har gitt to ferd-selsårer navn efter den.

For over 50 år siden blev dynene bredt over den, for å gi avenyene større bredde.

Og det var sig Kalle Svensson og, hans rallare som dekket sengen til, mens vi guttær var de interesserte tilskuere — og tilhørere — for det gikk ikke så stillferdig for sig den gang som nu: Det var hvasse sleggeslag og

«intet er så deiligt som en månchenstur,
en månchenstur och en såffalur»

mot mineborene. Og det var lunte, krutt og smell! Dynene var nemlig tunge og uformelige, og karene måtte bruke «spetet» for å få, dem på plass.

Men det døde verktøi og svenskenes iboende kraft alene var ikke tilstrekkelig til det krevende arbete.
Derfor sang Kalle Svensson, mens han og hans drabanter holdt spétet an innunder dynen:

— Å hå! — lett på’n litt — Å hå! — heisande fram! Å hå! — lett på’n litt — Å hå! mens dynen litt efter litt skubbedes på plass, og stykke for stykke av den gamle kanal forsvant for våre blikke.

Nu har den i over 50 år vært helt skjult for verden. Men vi har alle her borte visst, at den fremdeles utøvet sin gode gjerning, usett av menneskene.

Og idag så jeg den igjen, efter den lange adskillelse.

Den var skidden – javisst – og luktet ille, men den klukket og lo der den gled nedover, for den var i sitt lovlige, ærlige arbeid.

Et par tre mann har stillferdig løftet overdynene borti ved hjelp av en svær pyramidal trebokk, for nu skal bekken istedetfor det knudrede underlag få springmadrass av rør, og på skikkelig maner kaste sig til stor hvile i den brede fjord…