Internt referansenummer: 29.04.2011 – B
Kilde: norske sagn
Redigert av: DR. PHIL. R. TH. CHRISTIANSEN
Forord av: PROFFESOR DR. KNUT LIESTØL
Samlet ved ALLERS FAMILIE-JOURNAL
H. ASCHEHOUG & CO (W.NYGAARD)
OSLO 1938
TEGNINGER AV ASLAUG TRANHEIM OG SVEIN BURAAS
OMSLAGSTEGNING AV HENNING GRAN
Klikk her for å lese “Forordet”.
Klikk her for å lese “Innledning”.

 

Beret pa Evje

Sagn fra Lofoten. Illustrert av Svein Buraas

Evje heter en forholdsvis stor gård på en av øyene i Lofoten, og der bodde i gamle dager en mann som het Henrik og en kone som het Beret. Henrik var en dyktig mann, som drev gården sin godt, omhyggelig var han og nøktern, så det var rimelig det blev velstand på Evje. Og hu Beret sløset heller ikke; hun passet sitt hverv og hjalp nok med til at det blev velstand på gården. Tjenere mætte de ha pæ en sæ stor gård, og disse fikk sine mål i kjøkkenet, mens husbondsfolkene spiste inne i stuen. Så var det en sommer de hadde fått tak i noe spekesild der på Evje, og den var sa stor at en sild var nok til et helt mål til tjenerskapet. Og sild fikk de til middag fire-fem ganger i uken og hver gang silden blev satt på bordet av hu Beret selv, sa hun strengt og alvorlig: «Husk på at ingen må brekke ryggen på den silden.»

Som ventelig var, blev folkene lei av denne silden, men hvad hjalp det. Når hu Beret hadde sagt det skulde være sild til middag, var der ingen vei utenom. Så var det en dag at en ny gardsgutt kom til å bli den som sist tok en bite av denne silden. Han hadde nok hørt Beret si at de ikke måtte bryte ryggen på den; men han hadde vel ikke lagt så meget merke til det, og da han hadde fått den biten han skulde ha, tok han den snaue silderyggen mellem begge hender og brakk den tvers over. Fra den dagen var det slutt med spekesilden til middag på Evje; men den nye gårdsgutten fikk dra sin vei med det samme.

*****

De hadde en svær utslått på Evje, men den la ikke lenger unda enn at folk gikk hjem, iallfall til middag. Beret stelte hjemme, men når de gikk til utslåtten, sa hun: «Kom ikke hjem for jeg varskuer.»

En dag de var pi utslåtten, gikk det over middagstid uten de fikk noe bud. De ventet i det lengste, men tilslutt sa Henrik at han fikk gjøre sig et ærend bort til gården og se efter. Da han kom hjemover, stod alle låvedørene på vid vegg. Han hadde lukket dem selv før han gikk, og nå gikk han forsiktig bort og kikket inn. Der så han hu Beret stå på låvegulvet med et helt storseiflak foran sig og en diger storsei i den ene hånden. Om det blev seimølje på Evje den dagen likevel har jeg ikke hørt.

Opskrevet av B. J. Petersen, Fredheim pr. Hansnes.

Illustrasjon: Henrik så hu Beret stå på låvegulvet med et helt storseiflak foran sig og en diger storsei i den ene hånden.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.