Fortalt av Berit Sorte, født 1868.
Lest av Knut Egil Kvarving    

Fra ”Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene – Bind I, Del II

En gang på slutten av 1870-åra hadde Berit Sortes familie i Lånke ei husmannskjerring til å gjete kyrne på Skjei. Kyrne beita i marka like ovenfor husene. Utpå dagen ble kjerringa sulten. Hun tok med seg kyrne et stykke nedover lia og gikk hjem for å få seg mat. Da hun kom opp til kyrne igjen, var en bjørn i ferd med å slå ned buskapen. Det var ei bingse med to unger. De la på sprang da kjerringa kom, men da hadde bingsa allerede slått ned tre kyr. Den ene måtte straks avlives, mens de andre to ble støttet heim og kom seg.

Berit Sorte husker godt denne hendelsen.

En annen historie
handler om Per Skjei og da han som gutt gjette i Skjeismarka. Han stod
ved siden av en stor ver da en svær bjørn kom og hugg tak i veren. Per
hogg imidlertid tak i den andre enden av, og da ble bjørnen redd og
slapp taket. Gutten sa at da bjørnen tok veren ble han ikke redd, men
etterpå var han ikke mange mark.






Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *