Internt referansenummer:B-000022
Kilde:
Segner – Gåter – Folketru Frå Nordmør
Av: Edvard Langset
NORSK FOLKEMINNELAG NR. 61
OSLO 1948
Klikk her for å lese ”Føreord”
Klikk her for å lese en kort biografi om Edvard Langset


Blåfolkje. Govetrå. Huldrå.

Ein mann på Bevervolla…

 

Det va ein gong ein mann på Bevervolla (*1) i Åsskard så gikk bort i fjøse å skull gje krøtterå mat. Å me ‘n heldt på å grov borti høyståla (*2), så greip ‘n borti ein litinn blåtuft, å så kasta ‘n frampå golve.

Å så rauk litikallen på ‘n. Å da slost dem slik at dem hørt dem alt oppi garden (*3). Å ‘na litl blåkallen banka ‘n slik at det va på nippa han kom se oppi garden.

Å sia tor dem ikkje på lang ti ga i fjøse når det va mørkt.

(Kristiansund)

Fortalt til Edvard Langset av typograf Iversen, høyrt det av ein mann oppi Beverdalen i Åsskard.

(*1) «E trur det va på di garda,» segjer forteljaren. «De va nå der attmed i all fall.»
(*2) Høystål: høystae, høystabbe.
(*3) «oppi garn» — her meinest de visst: oppi stova, men «oppi gar’n» kann her på Nordmør og meinart «oppi tone» — gardstunet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *