Internt referansenummer: 10.09.2010 – A
Kilde:
FEM ÅR – Kvinner forteller
Minnebanken 1995
Trykk: Selbu – Trykk A/S
Illustrasjoner og bilder kommer fra privatpersoner, Fosen Bildearkiv og andre arkiv i Sør-Trøndelag.
En særlig takk til Kari Rolseth, som har latt oss benytte hennes fars, Normann Haugums, etterlatte arkiver.
ISBN 82 – 91572 – 00 – 3
(Klikk her for å lese innledningen ”Barn skriver om krigen og frigjøringen)
(Klikk her for å lese selve  innledningen til boken)

Bombing av Veidholmen


Intervjuobjekt:    
Asbjørg Fagerheim (1912) f Lyngvær

Intervjuer:    
Vegard Fagerheim

Asbjørg er oppvokst på et lite fiskevær som heter Veidholmen og ligger ca en 8 km ut for Smøla. Det bodde ca. en 500 mennesker der. Den gangen var det ikke vei- og bruforbindelse med Fastsmøla slik det er i dag, det kom først i 1977. Hun var 28 år da krigen brøt ut.

Krigsutbrudd

Det var læreren som fortalte oss elevene om hva som var hendt. Han prøvde å forklare hva ordet krig innebar, men vi fattet vel ikke alvoret i det. Etter lærerens tale ble fedrelandssangen sunget og vi fikk lov til å ta med oss skolesakene våre og dra hjem. Jeg husker godt at det var en uvanlig stille og dyster stemning

Det jeg husker best er at Kristiansund ble bombet den 28. april. Husker godt at vi så ilden og røyken som steg mot himmelen. Det var stor flyaktivitet i disse siste dagene av april, og vi så 16 fly samlet over Veidholmen på en gang. Folket begynte å bli urolig og flyttet innover til Smøla.

Vi flyttet innover til Hopen til mine besteforeldre og var der til juni måned, da flyttet vi utover til Veidholmen igjen. Natten til 1. mai bombet tyskerne noen fiskeskøyter som lå på havna. Den største som var helt ny, ble truffet og sank. I ettertid har vi fått vite at gullbeholdningen til Den Norske Bank ble fraktet med slike fiskeskøyter til Nord-Norge og derfra videre over til England. Etter at det ble sluppet bomber der ute, ble det enda flere som flyttet innover til Smøla, så en måneds tid var det nesten folketomt der ute.

Vi var heldige på det viset at vi hadde tilgang på fin fersk fisk og lever. Det var mye brukt. Det hendte at fiskerne rodde innover til Aure og bytta poteter mot fisk. Vi hadde ikke flesk, men stekte hvalspekk i stedet. Det var mange som sa at om det ble anledning til å kjøpe flesk igjen, så kom de til å bruke hvalspekk for det var så godt. Det løfte ble fort glemt, tror jeg. Det ble en ufyselig lukt når vi skulle steke det.

Miner ved Veidholmen

Under krigen var det mange miner som kom rekende. Det var flere som kom i land på Veidholmen og holmene omkring. Når dette hendte ble Lensmannen varslet og han beordret da sprengningseksperter som kom og slepte minene bort og sprengte dem. Jeg husker godt av vi så sjøsprøyten sto himmelhøyt til værs når de ble sprengt. Det hendte ikke at det oppsto skader i forbindelse miner ute på Veidholmen, som jeg kan huske.

Det var noen tyskere på sjølve Veidholmen, men det var en 4-5 menn på Haugjegla fyr som ligger nord for Veidholmen. De holdt vakt over innseilinga til Ramsøyfjorden og Trondheimsleia. På østsiden av Smøla, nærmere bestemt Nordvika, var det en del tyskere, og det står en del bunkere der enda som de bygde opp.

Den 10. april gikk jageren Sleipner ut fra Kristiandsund. Det var fullt av folk som var møtt opp på kaia, og da båten la fra kai sto marinegastene i stram giv akt, mens folkemengden sang «Gud signe vårt dyre fedreland».

Det var en del ungdommer her fra bygda som var med i krigen, og en av disse kom ikke tilbake. Etter krigen ble det reist bauta over han.

I alle år etter krigen samles bygdefolket ved bautaen den 17. mai. Det blir holdt tale og nedlagt krans, og de æret hans minne.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *