Internt referansenummer: 23.07.2009 – A
Kilde:
Gamle arbeiderboliger i Østfold
Av:Harald Hultengreen
Tegninger:Terje Tjærnås
1984
ISBN 82-90570-00-7
Klikk her for å lese forordet

Bordskrivergården på Sundløkka i Nordre Borge er en solid murbygning som ligger pent tilbaketrukket i en stor hage. Huset ligger på et lite gårdsbruk som heter Sundløkken og det er vel et spørsmål om ikke huset opprinnelig også er et våningshus som ble arbeiderbolig.

Tegning: Terje Tjærnås.                                                                                                                                         Det er fin stil over Bordskrivergården på Sundløkka og stor plass inne så det er ikke tvil om at bordskriverne bodde bra.

Tegning: Terje Tjærnås.                                                                                                                   Bordskrivergårdens tun var svært gårdsmessig. Det gamle stabburet har den typiske østfoldstilen.

Det er mulig at bordskriverne hvis de levde i dag ville følt seg fornærmet over at vi kaller dem arbeidere. Bordskriverne sto i rang litt høyere enn arbeiderne, en slags formenn ville en vel si i dag.

I alle fall bodde bordskriverne i Bordskrivergården på Sundløkka en god del bedre enn de vanlige sagbruks- og teglverksarbeiderne.

Rommene i Bordskrivergården er store og luftige. Det er ganske høyt til taket og godt med store vinduer.

Den gang bordskriverne var i sving var det også kontorer i bygningen. Bygningen er på hele 245 kvm og ga derfor rikelig plass til både kontorer og boliger.

Huset ble i sin tid bygd på fjellgrunn, men uten å grave ut tomta som helhet. Det skjedde først i våre dager. Da ble det også lagt nytt gulv og de fleste takene ble noe senket.

Men fortsatt er det så mye igjen av den gamle bygningen at sporene fra den gang er tydelige. Døra til loftet f.eks. er sikkert den samme som den gang huset ble bygd. Når det skjedde hr vi ikke fått brakt på det rene. Men det sies at huset skal være et par hundre år gammelt.

Huset er bygd av teglsten og den er også brukt til å lage skilleveggene. Det er nærliggende å tro at stenen til huset har vært hentet fra distriktet.

Minnene etter bordskriverne finnes ennå i huset. Vi har sett notatbøker og brev fra den gang bordskriver Nedrum var en viktig mann. Papirene forteller om trelast som ble skipet i 1868.

Den direkte tilknytningen til arbeiderstanden finner en i en gulnet utgave av «Love for Hafslunds Arbeiderforening til Fremme of Husflids og Haandverksarbeide». Av lovene går det fram at hensikten med foreningen var å skaffe inntektsbringende arbeid i vintermånedene.

Bordskrivergården har nesten noe dansk over seg med sin lav stil. Huset er på en måte som om det er «grodd» fast i bakken.

Tomtearbeiderne dannet en gruppe for seg selv. På Hafslund var det slik både på grunn av yrket og fordi bordtomtene lå et godt stykke fra sagene. Her som i mange andre yrker fant en en sterk grad av yrkesstolthet.

Et par av nabohusene til Bordskrivergården har også røtter tilbake til bordtomtenes tid på Sundløkka.