Internt referansenummer: 13.10.09 – A

Kilde:
Hva jeg minnes…
(Erindringer II)
JOHAN STEENBERG d.e.
Jubileumsskrift
Steenberg Grafisk a.s – Drammen 1994
Klikk her for å lese ”Foreordet”.

Brede Henriksen

BREDE HENRIKSEN på Myhre på Åssiden var i mine guttedager byers og distriktets største mann. Når han satt i bredsleden om vinteren, ble det ikke stor plass til hans reisefeller. Men som de aller fleste mennesker med en stor kropp, var han gemytligheten selv. Når han tok mig i hånden, forsvandt likesom min vesle neve i den store labben hans. Han hadde en røst som kunde høres lang vei. Når han var på Wriedts Bryggeris malteri og kjøpte maltgro til hønsene sine, hørtes hans stemme ut som Oluf Olsens basun i Parkmusikken.
Hva-jeg-minnes-bilde-side-0048

Myhre på Åssiden hvor Brede Henriksen bodde. Fotograf ukjent.

Foruten slakterborger var han ku- og hestehandler. Hans far hadde vært slakter. Hvor mange slektsledd foran som hadde drevet slakterhåndverket, vet jeg ikke. Men vi har hatt 3 slekteledd i branchen efter ham her i byen.

Han drev store forretninger i «Svenske-kuer», og reiste av den grund meget i Sverige. Dengang drev man de kjøpte kuer lange veier fra kjøpstedet og hjem. I en slik transport var det som regel flere kjøpere og enda fere drivere. At en mann som Brede Henriksen tok seg ut i et slikt selskap, var sikkert.

Det gikk så mange morsomme historier om ham. Han var så liketil, men alt han gjorde, passet ham. En annen kunde ikke gjøre det inden rammen av god tone.

En riktig bitende vinterdag kom Brede Henriksen gående over Bragernes Torv. På Torvet var det dengang handel med alt mulig i matvarer. Godt indpakket satt en kone og solgte lutefisk og bløtte torskenakker.

«Det er kaldt idag», sa Henriksen.
«Ja, kaldt. Jeg syn’s jeg formelig tær’a til innvendes», kom det fra den godt indpakkede kone.
«Kom med potten din, så skal du få litt å varme dig på», sa Henrikser. Konen gikk op til posten og skyllet potten, og Henriksen gikk over i Trogstadgården og kjøpte en halv pott brendevin, som han kom tilbake med. Han tok selv en god slurk. Konen fikk rester å varme sig på. Han var nestekjærlig.

Henriksens frue stod er dag hos Halvdan Bastiansen, der hvor nu Axel Helgeland har sin forretning, og handlet noget «fint». Brede Henriksen kommer ind og spør om hun straks er ferdig.

«Vent utenfor», sier fruen. Da han ikke var snar nok til å forsvinde, sier fruen til ekspeditrisen:
«Hvor mange alen skjørtelerret trenger jeg til den kroppen?» Hun peker på manden. Henriksen forsvant ut av døren, og damene fortsatte sin handel i de «fine varer».

De fleste av oss har sikkert lest historien om Bjørnstjerne Bjørnson, som mente at alle nordmenn kjente ham. Han var i Stockholm i selskap med en svensk teaterdirektør som fikk det indfald å prøve B.B.s store popularitet hos sine landsmenn.

Der kom en norsk gardist. Det var i unionstiden. En del av den norske garde lå i Stockholm.

«Stopp ham, så får vi se», sier svensken.

B.B. stoppet gardisten og spør ham:

«Kjender du mig?»

Da gardisten ikke kunde svare på spørsmålet straks, sier B.B:.

«Se godt på mig».

Gardisten smiler så gemytlig:

«Jamen mener jeg inte det er Brede Henriksen fra Drammen.»

Brede Henriksen bodde på Myhre til sin død i 1884, og er begravet på Bragernes Kirkegård.

Hva-jeg-minnes-bilde-side-0050

Bragernes Torg en travel torgdag. I bakgrunnen ser vi den gamle Helgeland-gården. Legg merke til alle hestekjøretøyene. Fotograf ukjent.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *