Internt referansenummer: 16.09.2009 – A
Kilde:
Hallingdals Historie II
Forfattet og Utgitt av:
T. Myhre
Eget Forlag
Annen Bok, Trykt i 1930
DRAMMEN FORLAGSTRYKKERIET 1930
Klikk her for å lese ”Forfatterens biografi” som står i boken fra 1930 (Med bilde)
Klikk her for å lese ”Fortale til annet bind” med sang om Krøderfjorden


Brudedrakt omkring år 1800

I Flå, Krødsherad og Sigdal var brudedrakten i en lengere tid således som billedet viser.
Ingeborg-Gulsvik-i-brudedrakt

Ingeborg Gulsvik i brudedrakt. Maleri av A. Tidemann.

Den her fremstillede brud er Ingeborg Gulsvik i brudedrakt med Ringnes bru¬desølv. Disse drakter var av flere slags fine tøier, som er følgende: Silkedamask og ullmusselin, blomstret i flere farver. Fint klæde og fløiel, sort, blått og rødt Silkeband og fløielsbånd, blomstret i flere farver. Silketørklær med flere farver. Brudesølvet bestod av: Sølvkrone, søljer med skåler og dobler, trøiespenner med kjede, sølvbelte med skåler og dobler, ringer med dobler, og skospenner. Disse forskjellige sølvsmykker var presset og fint gravert, tildels forgylte og innfestet steiner med flere farver. Vi forstå at dette var en staselig og vakker drakt når en ung kvinne hadde iført sig den på sin bryllupsdag. Det var visselig en høitidsstund for den mannsperson som hadde en sådan pyntet brud ved sin side på samlivets første dag, som også kan kalles livets høitidsdag. Disse drakter (undtatt sølvkronen) blev brukt til kirken og i fine selskaper av vedkommende.

Mannsklærne (brudgomsdrakten) var mere enkel og almindelig; men den var også av fine tøier og utstyrt med sølvpynt. Sko med sølvspenner foran, strømper med innstrikkede roser av kolørt garn. Sorte bukser, først knebukser med sølvspenner og knapper på utsiden av knærne og smekk foran, senere i tiden blev det langbukser, denne også med smekk øverst foran. Almindelig sid dobbeltspent vest med sølvknapper. Sid trøie (jakke) åpen foran med en rad sølvkapper på hver side. Hvit skjorte med høi utsydd krave om halsen og sølje foran, utenpå kraven halstørklæde av silke. Luen var tildels belagt med fine bånd, men noen brukte også høie, sorte hatter. Det var kun de rike og ansette folk som hadde sådanne fine og kostbare drakter; de fleste av folket brukte almindelige klær på sin bryllupsdag. Nu er det ca. 100 år siden de flotte drakter almindelig var i bruk i disse bygder, men der er ikke noget vesentlig opbevart av dem, som er beklagelig.

Les mer om «Folkedrakt og bunad i Sigdal–Eggedal og Krødsherad»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *