Internt referansenummer: 20.02.09 – A

Kilde:
Gammalt frå Elvrom
Av: Lars M. Fjellstad
NORSK FOLKEMINNELAG NR. 57
OLSO 1945
Klikk her for å lese ”Føreordet” som er skreve i juli 1927

Brurfær

På Grøndalsmoen står de en stor sten som kalles «Dyngsten». Der hadde de i gammal ti søkki ne e brurfær. Litt sør for Grøn-dalen står « jomfrustenen». Der har følk sitt tri vakre jinter ha danse.

Han Gunder Hanstad fekk sjå e brurfær utme Helset. Døm ok i rare, gammaldagse vågner me høge jul. Vågnkarma var forgylte me vakre utskjæringer. På nor’sia åt Helsetbekken stanse færa, å brura sprang tur vågna å sette ne mot Glåma, så de kvite sløre sto’ etter a. Der vart ho borte. Di andre i færa sette neåver tel elva. Han Gunder sto’ å såg på dette e lang stønn, men så vart alt borte.

For mange, Inange år sea skulle et brurpar frå Skogbygda ne tel Leirskjerka å bli vigde. Men døm kåm bære tel Øver-Leire. Der måtte døm snu. Brurgommen vart fjetra. Han kåm itte lenger, å brurfæra måtte hematt. Guten hadde sviki e jinte i sine yngre daer, å nå hemne ho seg.

Strast uta Støa er de et hardt strømfar i Glåma. Dette fare kalles før Kjerringstria, å der drokne e brurfær i gamle daer. De var itte minre enn ti menneskjer som strøk me.

Vi har prøvd å komme i kontakt med etterkommere etter Lars M. Fjellstad uten hell. Hvis noen som leser dette, kan komme med opplysninger som fører til at vi kan komme i kontakt med etterkommere, setter vi stor pris på om dere tar kontakt med www.historier.no.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *