Internt referansenummer: 12.11.09 – A
Kilde:
SKIEN FØR BRANDEN 1886
Av: J. BORCHSENIUS
FABRITIUS & SØNNERS FORLAG
OSLO 1934
Digital versjon er hentet fra Skien genealogiske side
Klikk her for å lese ”Forordet”
Klikk her for å lese en meget utfyllende ”Innledning”

Byen som brente

Vestsiden av Prinsens gate.
Stockmanngården

(nr. 39 & 41 b)

Rett overfor kirken, og med fasade mot Torvet lå en av Skiens beste og mest sentrale forretningsgårder, Stockmanngården. Den gikk ved hjemmelsbrev 1831 fra byfogd Gullichsen til madam Stockmann, men det ser ut til at det har vært vanskeligheter med hjemmelen, idet det har vært optatt tingsvidne derom. Chr. Stockmann, som var svigersønn av den rike Halvor Nielsen (eier av matr. nr. 21-57, Offenberggården) drev handelsforretning i gården, inntil det gikk ut med ham i 1840-årenes krisetid. Stockmann var ellers vel ansett i byen, og hadde gode forbindelser.

Stockmanns datter var gift med Hans S. Arentz (f. 1806, adjunkt ved Skiens Latinskole 1829-66, stortingsmann 1842, død 1875), som bodde i Cappelen-gården (nu Thv. Schiøtt’s enkes gård), senere i sin egen gård på Lunde, på hjørnet til Lundebakken. Stockmann hadde en ugift søster i huset, hun flyttet senere over til Arentz.

Gården gikk i 1842 fra auksjonarius i madam Stockmanns bo til Nils Johnsen, som i sin tid drev en av byens største forretninger. Oprinnelig hadde denne, som de fleste andre forretninger i byen på den tid, ”blandet handel”, almindelig landhandel med alleslags varer, men innskrenket sig senere til manufakturbranchen. Johnsen, som var en meget dyktig og ansett mann, var gift med Wilhelmine Schubarth, som var opdradd i huset hos fru kaptein Hals på Falkum.

Gården var en anselig to-etasjes gård, men det måtte være en ulempe for en så heldig beliggende forretningsgård å ha så innskrenket tomt, inneklemt som den lå mellem Vauvert’s to gårder. Gårdsrummet var lite og trangt.

Telemarksgaten_mot_Torvet
TELEMARKSGATEN MOT TORVET.
Til venstre: HJØRNET AV DET GAMLE RÅDHUS, FRØBERGS GÅRD.
Til høyre: I. H. HALVORSEN APOTEKET OG STOCKMANNGÅRDEN.

Ved den svære brand 5. april 1854 rammedes Johnsen av den ulykke at hans sjøbod nede ved tollboden brente. Han selv holdt på å brenne inne, så han måtte sparke ut en dør for å komme ut. Han hadde ikke tenkt sig muligheten av at branden vilde nå hans kostbare varelager dernede. Branden begynte nemlig på Lunde, derfra sprang den over til Blommesagen (senere Thv. Schiøtt’s sag, og Bøndenes skogeierforenings), og videre over Bryggevannet til sjøbodene, som delvis brente ned. Her eksploderte en krutt-tønne fortelles det, og varmen sprang op til Kleiva, hvor samtlige bygninger blev lagt i aske i det stormfulle vær, mens Sandvika og Snipetorp blev uberørt. Johnsen hadde ikke assurert, og led store tap. I butikken hos Johnson var en tid ansatt som betjent den tidligere nevnte Constantius Riis. Johnsen døde i 1861 og efterlot sig to døtre, Marthine, gift med Lars Houen, Hanna, ugift, som feiret sin 93-årige fødselsdag i 1934. Efter Johnsens død flyttet familien over i apotekergården som leieboere hos Wellerop. Johnson var egentlig fra Ulefoss, og var i sin ungdom på statsråd Aalls kontor deroppe, fikk senere ”ampløi” som skipper for kaptein Hals på Falkum, og bosatte sig i Skien 1840, først i Realf Ordings bus i Taterbakken, inntil ban kjøpte Stockmanngården.

Der var oprinnelig to gatedører på denne gård ut mot Torvet, med trapper til fortåget. Døren i vestfløien av huset var til butikken, midtdøren førte til en beboelsesleilighet, hvor fru sorenskriver Juel bodde med sin datter. Johnsen selv bodde ovenpå. Den midtre gatedør kom senere vekk, og hele første etasje omdannedes til butikk.

I 1865 kjøpte Fredrik Winsnes gården og hadde forretning der. Han var gift med en datter av klokker Mørch i Slagen ved Tønsberg, og var en bror av megler Chr. Winsnes.

Av andre som har bodd ovenpå i gården, kan nevnes fru Thrane, tante og pleiemor av fru adjunkt Ole Nielsen, og sakfører Jonas Wessel Blom (f. 1828), g. m. Julie Myhre (1829-56). Blom døde i gården 1856, samme år som sin kone.

Fra Winsnes er gården i 1873 solgt til bryggerimester E. Jonassen, og 1874 til dennes svigersonn Cornelius Stenbloch Raaum, 1883 til kjøpmann Jacob Berg, som kom til Skien fra Brevik, og blev gift med en datter av skomaker, senere sagbrukseier E. M. Olsen.

Hans Olsen, en bror av Joachim Olsen, har også hatt manufakturforretning i gården.

På porthjørnet mot Vauvert’s eiendom i Prinsens gate hadde i sin tid Simon Pedersen butikk. Pedersen døde i 1878 i snekker Isaksens gård i Kverndalen. Han var gift med Julie Vandeurs, av hollandsk familie, som levde i flere år i Skien efter mannens død.

Det var som bekjent her i Stockmann-gården at Knud Ibsen, far av Henrik Ibsen, bodde, og hvor dikteren sannsynligvis er født. Dikteren har neppe bodd lenge i gården, høist 4 år. Det fortelles at da Henrik var 4 år gammel, tok engang tjenestepiken ham med op i kirketårnet, hvor hun holdt ham høit op i luften i en av de store åpne glugger deroppe. Guttens mor, som så dette fra vinduet, falt besvimet om av redsel. Det ser ikke ut som om Ibsen har hatt videre tilovers for den by hvor han var ”barnefødt”, da han jo neppe har satt sin fot der siden han reiste til Grimstad. I hans verker finner vi derimot flere navn som minner om Skien, således dr. Stockmann i ”En Folkefiende”, Ulrik Brendel i ”Rosmersholm”, kammerherre Bratsberg i ”De unges Forbund” samt Hedvig i ”Vildanden” (efter søsteren Hedvig Stousland).

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *