Internt referansenummer: 11.12.09 – A

Kilde:
Det hendte i de dage
Rolf Baggethun
Glimt fra Borre og Horten i en svunnen tid
A/S GJENGANGERENS TRYKKERI
Klikk her for å lese ”Forordet”.


Da ekvipasjemesteren på Horten søkte om å få bli nordmann

Bilder-side0028

Ludvig Ryberg. Ukjent fotograf.

Etter atskillelsen fra Danmark i 1814 var det ikke lenge mellom hver gang en danske, som hadde hatt sitt virke her i landet, søkte om å få bli naturalisert som nordmann. Slika ansøkninger gikk gjennom en «Committe til at afgive Betænkninger om Forslage til Forandringer i Grundloven og Ansøgninger om Naturalisation», og det var Stortinget som hadde det avgjørende ordet.

I sin dagbok for 1815/16 forteller slottsprest Pavels i Oslo (den senere bispen ) om et besøk han den 15. desember 1815 har avlagt i Stortinget. Vi lar den skriveglade prelaten fortelle:

«Der foretokes et par naturalisasjonsaker. Den første angikk en løytnant Ryberg av Sjøetaten, som har tjent her ved roflotillen i syv år, reiste til Køhenhavn i 1814, tok avskjed av dansk sjøtjeneste, vendte tilbake til Norge for der å erverve sitt brød og søkte nu om å antas som norsk borger. Vedkommende komité hadde erklært seg imot ham, det gjorde også Bøgh, Christie, Nansen og Bugge. Det understrekede uttrykk, som nok mest måtte tilskrives mangel på øvelse og sprogkunnskap, holdt man seg især ved og fant at det er enhver fremmed uforment å erverve sitt brød i Norge uten å være naturalisert. Hans talsmenn, hvorav og fantes atskillige, trodde han ikke kunne forstå annet dermed enn å ansettes ved Sjøetaten (Marinen). Nansen mente at vi trengte mer til krigsskip enn til sjøoffiserer. Man tilstod det for nærværende øyeblikk, men ved forbedrede finanser kunne Norge snart få en flåte. Offiserer, derimot, var ikke å få for penger og kunne ikke tas av vårt lands innfødte uten etter lang forutgående utdannelse. Videre innvendte Nansen at Ryberg ved et kadettakademis opprettelse kunne ansettes som lærer uten å være naturalisert. Det trodde imidlertid ikke andre, da Grunnloven bare taler om lærere ved Universitetet og de lærde skoler. Bugge, naturalisasjonens evige fiende, fant det betenkelig å naturalisere danske offiserer, da det var mulig at vi en gang kunne få krig med Danmark. Men det, innvendte man, kunne også være tilfelle med enhver annan nasjon. Utfallet ble at komitéens innstilling om avslag ble vedtatt med 32 stemmer mot 28, hvorved jeg til Akershus amts og Christiania bys ære må anføre, at alle tilstedeværende representanter derfra stemte i favør av Ryberg, som skal være en utmerket, duelig offiser.»

Skrev Pavels i dagboken sin fra besøket i Stortinget.

Løytnant Ludvig Ryberg gir seg ikke. Han har bopel i Skien da han i 1818 sender inn en ny ansøkning om å få bli fullgod nordmann. Komitéen med det lange navnet kommenterer:

«Norges representanter bør uten tvil meget varsomt tilstå utlendinger innfødsrett, især slike som attrår embede i den norske stats tjeneste, og vel neppe uten i det tilfelle at til det fag hvori den ansøkende har ervervet seg duelighet, bare finnes få øvede menn i Norge. Men dette kan måske med grunn forutsettes om sjøkrigstjenesten og vil nok ikke motsies av de fortjente nordmenn selv, som bekler viktige poster i dette fag her i Norge. Fra dette synspunkt betraktet tror komitéen å finne grunnet årsak til å anbefale ansøkningen til innvilgelse i den lange tid supplikanten har godtgjort å ha tjent i Norge og bidratt hva han har kunnet til dets forsvar, så vel som de vitnesbyrd om hans gode forhold i alle henseender som han har vedlagt sin ansøkning. Stortinget vil, ved å bevilge denne av kgl. dansk sjøkrigstjeneste hederligen avskjedigede offisers ansøkning skjenke Norge en borger, som ikke alene synes med varme å elske dette frivillig valgte fedreland, men også kanskje kan bli det gavnlig ved å anvende sin ervervede duelighet som sjøoffiser i fall det nådigst behagar H. M. Kongen som sådan å ansette ham i Statens tjeneste. På grunn herav våger komitéen å innstille til Stortinget å fatte følgende beslutning: «Den av sjøløytnant L. Ryberg ansøkte naturalisasjon bevilges.»

Dette sa Stortinget seg enstemmig enig i.

Når vi har dvelt så omstendelig ved denne danske sjøoffisers trange fødsel som norsk statsborgar, er det fordi han skulle komme til å spille en viktig nolle i oppbyggingen av landets nye marinebase, Horten.

Ludvig Rvberg var født i Danmark i 1789 og kom til Norge i 1807. Som vi har hørt, tok han avskjed fra dansk tjeneste og ble naturalisert i 1818. I begynnelsen av 1820-årene finner vi ham som premierløytnant på Horten, der han er med i oppbyggingen som første ekvipasjemester og fungerende soussjef under sjefen for Fredriksverns Verft. Han inntok en ledende stilling i disse pionerårene, ikke bare på det militæere område, men også på andre felter. Sammen med sogeneprest Suur i Borre ble han således i 1832 oppnevnt til å utrede og komme med forslag når det gjaldt det fortvilede fattigproblemet på Horten den tiden.

Men da var kan forlengst blitt hortenser, urinnvåner på et nesten folketomt sted som han var med og bygget opp. Han giftet seg med en av døtrene til Horensgodsets eier Baltzer Rustad. Denne, som i 1823 overdro sine store arealer til Staten, forbeholdt seg til odel og eie bl.a. plassen Sollistrand. Før året var omme, hadde han overlatt Sollistrand, hvor det bare stod en husmannsstue — den hadde vært bolig for Rustads fergefolk — til svigersønnen for 400 spesiedaler. Ryberg bygget hovedbygning og andre hus i Sollistrand. Etter sin tid som ekvipasjemester hadde han bl.a. tjeneste som sjef for korvetten «Ørnen», sjef for Kristiansands verft, og Marinens referent i Stockholm. Som kommandørkaptein tok han i 1858 avskjed og ble innrulleringssjef og overlos i Drammen.

Han hadde i 1846 solgt Sollistrand til Gerhard Gunnerus Bergh for 2500 spesiedaler, og den nye eier anla der det bryggeriet som i dag er Horten Bryggeri. En av fløyene i den hovedbygning som Ryberg oppførte, benyttes den dag i dag som kontorfløy for bryggeriet.

Ludvig Ryberg døde i 1869 i en alder av 80 år.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *