Kilde:
Namdal Historielag (link til hjemmeside)
Årbok for Namdalen 1968 side 76
Skriftstyrar: P. Jæger-Leirvik
Av Johs. Olsen-Gjeset

Det hadde lenge vært et savn at det ikke skulle være telefonforbindelse mellom Jøa og Otterøy. En hadde jo doktor, jordmor, lensmann og prest sammen og de bodde alle på Otterøya. Det kunne i mange tilfeller stå om liv, hvis ikke hurtig forbindelse ble oppnådd. Lensmann Kasper Sund tok opp arbeidet med å få bygget telefon til Jøa. Det ble holdt basarer til inntekt for telefonen og det ble tegnet aksjer som ble satt til kr. 10,oo pr. aksje. De som ikke hadde kontanter leverte stolper eller utførte arbeide. Flere handelsmenn i Namsos tegnet seg for aksjer. Selskapet ble konstituert under navnet Jøen & Salsnes telefonsamlag. Linjen ble bygget utover Elvalandet til Ølhammeren og med kabel lagt over fjorden til Seierstad, hvor den første stasjon ble bygget i 1898. Apparatene som ble installert ver Eriksons svenske telefonapparater og flere av disse er ennu i bruk. Det var Adolf Hansen som var formann for byggingen.

(Link til bilde av Ericsson-telefon fra 1890)

Folk hadde enda ikke stort rede på hva som bevirket at en kunne høre stemmen til den en hadde fått forbindelse med. Fikk en ikke samtalen i gang, ble en gjort oppmerksom på at en måtte rope hallo! Og særlig var det rart at lyden kunne høres gjennom kabelen som lå i sjøen. En dag var det flere som diskuterte dette på Seierstad. En ung gutt stod og hørte på dette og kom til å si at det var den elektriske strøm som bevirket at en kunne snakke i telefonen, noe han hadde lært på skolen. Til det ble det bemerket: Han guttosken forstår da ikke vel ikke nokkå tå det der! Men ordføreren, som var tilstede sa, at gutten hi vel rett! Det sier seg selv at gutten ble adskillig mer til kar, når han fikk medhold. I 1889 ble telefonlinjen bygget til Faksdal. Den ble bygget av Adolf Hansen, Odin Holvik og Anton Bergum. Det var ingen mellomstasjoner mellom Seierstad og Faksdal, så Wanneboe og Tranås kunne ha mange morsomme stubber å fortelle hverandre om kveldene. Således fortalte Tranaas:

–    ”I kveld ska vi ha ein kbit ein” (melkgraut).
–    ”Ja, men vi skal ha tevand og rusinerkak,” sa Wanneboe.

Fra først av var det ingen sentralstasjon, men når flere vilde ha telefonen innlagt, ble det bruk for sentral i Myrvika. Den 2. juli 1910 holdtes ordinær generalforsamling i Jøen & Salsnes telefonsamlag. Møtet ble holdt på Seierstad. Som sak nr. 6 ble det besluttet at Elias Myrvik skulle overta sentralbordet i Myrvika for et tidsrom av 5 år fra 1/1 1911 for en godtgjørelse av kr. 100,00 pr. år. Disse var tilstede på møtet:

A. Skomsvold /formann)
E. Sandvik
Iver Faksdal
MAtheus Aune
Elias Myrvik
Georg Duna
Johannes Gansmo
Adolf Hansen
Peter Hestvik
Brede Kvalstad
Laurits Briksellid
Thomas Rønning
H. B. Bragstad
K. Ribe

I 1910 ble ansatt kasserer i selskapet med en årlig lønn av kr. 20,00 pr. år. Dette ble senere forhøyet til kr. 30,00.

Adolf Hansen ble ansatt som reparatør. Han hadde lite å hjelpe seg med, ja, somme sa at han hadde ikke noe annet med seg, når han var ute for å reparere telefon eller ei halv løype og ein bordkniv. Men han var fingernem og det skulle være vrient, hvis han ikke fikk satt i stand telefonen så den kunne brukes.

I nedgangstiden 1920 – 1930 var det slemt å få inn abonnement og samtaleavgift. Som et døme på den dårlige økonomi kan nevnes, at det ble henstilt til kassereren om å slå av på lønna. Han sendte svar tilbake at den kunne settes ned med kr. 5,00 pr. år. For dette sendte generalforsamlingen ham en hjertelig takk!