Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

En eldre mann som var svært plagt av gikt fortalte om sin lidelse:

«Dæ æ ei merkelege jikt eg heve. Hu begjønte for væl tredeve år si'an i den høgra storatåno. At seg opp øve legjen å låre, opp i hofto og magjen, vidare te bryste og håve – og ajerte og dominerte og spelte galen av dæ fæla. Hu tok meste ved og forstand. Då jikta så vart trøtte av å riva sondt håve, tok hu nedøve den andre parten av kroppen og heldt dæ gåanne på same viset der au.

Då hu så endeleg hadde re'e seg nedøve te tedne i den vinstre foden, kraub hu ud i vinstra storatåno og så hopte svine lokst øve te høgra stortåno og heldt dæ gåanne sollest.
Dæ var så fælt at eg heldt dæ 'kje ud.

Så reiste eg te doktoren. Han sae:

«Det er en både slem og farlig gigt du har, min mann. Men på samme tid lar det sig gjøre å bli den kvitt. Nu skal du bare passe på å trekke foden tilbake med det samme gigten skal hoppe over fra tå til tå – så hopper den i løse luften. Og dermed er du fri den.»

Etter at mannen hadde hermet lægen sine ord tilføyde han:

«Ja, for dette tok doktesen tri krone. Nå he eg prøvt i vel tredeve år å trekkja foden tilbage – men he alitid vore for seine.»