Internt referansenummer: 10.09.2010 – A
Kilde:
FEM ÅR – Kvinner forteller
Minnebanken 1995
Trykk: Selbu – Trykk A/S
Illustrasjoner og bilder kommer fra privatpersoner, Fosen Bildearkiv og andre arkiv i Sør-Trøndelag.
En særlig takk til Kari Rolseth, som har latt oss benytte hennes fars, Normann Haugums, etterlatte arkiver.
ISBN 82 – 91572 – 00 – 3
(Klikk her for å lese innledningen ”Barn skriver om krigen og frigjøringen)
(Klikk her for å lese selve  innledningen til boken)

Dampen la til kai


Intervjuobjekt:    
Marie Rødøy (1927) f Dybsland

Intervjuer:    
Øyvind Engan

Marie Rødøy bodde på Vingsand under krigen sammen med familien sin.

Husker du noe dramatisk fra krigens dager?

– Jo, seint en ettermiddag på høsten i 1943 la «Dampen», som var rutebåten fra Namsos, til kai på Vingsand. På kaia stod det en del folk som ventet på posten, deriblant jeg. Omsider la en tysk patruljebåt seg på utsiden av «Dampen» for å undersøke båten, fordi de hadde fått nyss om at en rømlingsfange var skjult om bord. Vi som stod på kaia ante ikke hva som foregikk og fikk ordre om å ikke forlate stedet. Tyskerne sjekket båten, men fant ingen. Da «Dampen» dro fra Vingsand videre sørover, kom rømlingsfangen fram fra sitt skjulested. Han hadde nemlig gjemt seg i kullbingen. Han sa da åpenlyst fra om hvem han var til alle ombord. Det han da ikke visste var at det var minst ett medlem fra Nasjonal Samling, blant passasjerene. Båtens skipper rapporterte omsider rømlingsfangen til lensmannen i redsel for å bli straffet hvis han holdt fangen i skjul. Så vidt jeg vet ble fangen tatt til slutt.

Krigen er ikke noe spesielt hyggelig minne for de fleste, men kan du allikevel komme på en litt humoristisk episode?

– Jeg kan spesielt nevne den gangen tyskerne sparket fotball på det vårgrønne jordet til faren min.Dette likte faren min slettes ikke og tømte innholdet av utedoen utover jordet, for å irritere tyskerne. Da tyskerne skulle sparke fotball dagen etter, var det rett som det at de falt på det meget sleipe underlaget. Og etterhvert skjønte de at de ikke kunne spille fotball på jordet.

Hvordan var undervisningen under krigen?

– Skolen gikk sin gang som før krigen. Men det var enkelte perioder om vintrene at vi fikk skolefri for å spare brensel. Under krigen kan jeg huske at det var mere synging av nasjonal¬sanger enn før. Under krigen var sognets prest nazist, derfor fikk vi bare ei uke med konfirmant-forberedelser hos presten. Det var fordi han ikke fikk losji av noen i Osen og måtte nøye seg med et lite hus han selv hadde.

Hvordan opplevde du freden?

– Jeg kan huske at vi fikk høre på radioen kvelden for selve frigjøringsdagen at det ville bli fred. Men kan ikke huske at vi feiret noe spesielt foruten at jeg bakte bløtkake og butikkbestyreren heiset flagget til topps. Selve livssituasjonen forandret seg ikke noe særlig, bortsett fra at det ble mer frihet og større livsglede.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.