Internt referansenummer: 16.09.2009 – A
Kilde:
Hallingdals Historie II
Forfattet og Utgitt av:
T. Myhre
Eget Forlag
Annen Bok, Trykt i 1930
DRAMMEN FORLAGSTRYKKERIET 1930
Klikk her for å lese ”Forfatterens biografi” som står i boken fra 1930 (Med bilde)
Klikk her for å lese ”Fortale til annet bind” med sang om Krøderfjorden


Dampskibe på Krøderfjorden

I gamle tider bruktes store prammer til varetransport på Krøderfjorden, som kan sees av et billede foran. Sådan varetransport og tillike båtskyss for reisende folk, foregikk i flere hundre år, til der kom dampskibe. Det første dampskib i Krøderfjorden hette „Håkon Adelsten», og begynte sin virksomhet om sommeren i 1861.

Hallingdals_HistorieII-Side037a
Dampskibet «Håkon Adelsten» i 1861. Ukjent fotograf.

Denne dampbåt var alene om trafikken i Krøderfjorden til i 1878; men da kom der et nytt og større dampskib som hette „Krøderen».

Hallingdals_HistorieII-Side037b

Dampskibene «Krøderen» og «Norefjell» omkring år 1900. Ukjent fotograf.

Eierne av denne kjøpte også den gamle dampbåt, som straks blev oplagt, ti da var der ikke mere trafikk end at det nye dampskib klarte den alene. Krøderfjorden er ca. 40 kilometer lang, og fra Gulsvik var følgende stoppesteder:

Sønsteby,
Endrud,
Ringnes,
Orpen,
Noresund,
Raanhallen,
Hamremoen
og Sundvollen,

men senere blev oprettet stoppestedene:

Lesteberg,
Olberg
og Skinnes.

Fra Gulsvik til Sundvollen var passasjerfrakten med de nevnte dampskibe på lste plass 2 mark og 12 skilling (er 2 kroner), og på 2nen plass 1 mark og 16 skilling (er kr. 1.33). Disse fraktsatser blev senere litt billigere, men omkring år 1900, da stortrafikken begynte i anledning Bergensbane-anlegget, så blev de igjen pålagt endel. Ombord på disse båter var restaurant, hvor mat og kaffe, middagsmat og drikkevarer (brus, øl og vin), kunde erholdes for en rimelig pris. Men da den nevnte stortrafikk begynte, så steg prisene på dette også.

Hallingdals_HistorieII-Side038

Gulsvikgårdene og Gulvik dampskibsbrygge med 2 godshuser og dampskibet «Krøderen», som i 1890 ligger ved land til lossing og lasting.

Dampskibet ”Krøderen” var alene om trafikken til i 1896, men da kom der et nytt skib som hette „Norefjell», og da gikk begge disse skibe på Krøderfjorden og hadde full last; ti da var arbeidet på Bergensbane-anlegget begynt i Hallingdalen, og dette forøket gjennemgangstrafikken. Disse skibe eiedes av aktieselskaper, og innbragte til dem stort utbytte hvert år. I den samme tid blev av kjøbmann og skysstasjonsholder Wilhelm Bøe ved Krøderen satt ifart på Krøderfjorden en liten dampbåt med navn „Skuld». Denne bruktes vesentlig til varetransport, og hadde en stor lastepram som den drog efter sig. Kjøbmennene i Hallingdalen hadde andel i denne båt, og deres varer blev med denne fraktet over Krøderfjorden, men denne båt var ikke mange år i drift. En mann, Peter Haug, satte i fart et lastedampskib med navn „Hallingen», og denne hadde varetransport vesentlig for jernbane-anlegget, og tillike bruktes den til å trekke tømmerflåter i fjorden. Da Bergensbanen i året 1907 begynte forsøksdrift opover Hallingdalen og til Bergen, så steg gjennemgangstrafikken over Krøderfjorden voldsomt, så der blev behov for flere skibe. Da bragte jernbanestyrelsen et turistdampskib med navn „Sperillen» til Krøderfjorden og satte i fart der. Alle disse 4 ganske store skibe hadde full last av passasjerer og fraktgods, både opover og nedover fjorden, som vedvarte noen år. Men da Bergensbanen blev ferdig fra Gulsvik til Hønefoss, over Roa til Oslo, og offisielt åpnet for ordinner drift den 27de november 1909 av vår konge, Håkon den 7de, under store festligheter og jubel av folket på begge sider av høifjellet, da avtok frakten med dampskihene.

Alle herreder i Hallingdalen bevilget betydelige pengebidrag til Bergensbanen, tilsammen ca. 400,000 kroner, og Buskerud fylke 200,000 kroner, men Krødsherad bevilget intet bidrag. Dette jernbanearbeide begynte i 1894 med over 2000 mann, og varte i ca. 15 år, og kostet ca. 60 millioner kroner. Denne banes lengde er ca. 500 kilometer med ca. 180 tunneler, hvorav noen er flere kilometer lange. En vakker sommerdag er det en stor fornøielse å reise med denne jernbane over høifjellet, det er alle reisende enige om, og derfor er turiststrømmen av alle nasjoner blitt meget stor med denne bane både sommer og vinter.

Hallingdals_HistorieII-Side040

Krøderens jernbanestasjon og dampskibsbryggen ved Sundvollen.

Da denne jernbane var kommet i ordinær og sikker drift, så blev både reisetrafikken og godsforsendelsen med banen, og da blev gjennemgangstrafikken over Krøderfjorden minimal. Da klartes den med et dampskib, „Norefjell», og de andre 3 skibe blev solgte og flyttet der-fra. Men nu er all dampskibsfart på Krøderfjorden slutt, og „Norefjell» har i flere år ligget stille ved bryggen nedenfor Krøderens jernbanestasjon (Sundvollen), og antagelig ikke mere kommer i drift i Krøderfjorden. Dampskibsfarten der vedvarte i ca. 60 år, og den var til stor gavn for folket i Krødsherad og Hallingdalen, og tillike for mange andre reisende folk. Men nu er der hurtigere fremkomst med bilskyss på den nye, fine vei fra Gulsvik til Krøderens jernbanestasjon, så reisende folk kan komme frem nu også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *