Internt referansenummer: 16.09.2009 – A
Kilde:
Hallingdals Historie II
Forfattet og Utgitt av:
T. Myhre
Eget Forlag
Annen Bok, Trykt i 1930
DRAMMEN FORLAGSTRYKKERIET 1930
Klikk her for å lese ”Forfatterens biografi” som står i boken fra 1930 (Med bilde)
Klikk her for å lese ”Fortale til annet bind” med sang om Krøderfjorden


Danseplassen på Norefjell

På en stor slette innenfor Høgevarde var før i tiden et møtested for ungdommen fra flere bygder, som er: Flå og Krødsherad, Sigdal og Eggedal. Dette stevne var almindelig ved St. Hans-tiden eller litt senere, og der var det dans og morro. Spillemannen satt på en stor stein midt på sletten og spilte, og rundt omkring blev danset. Der var almindelig overflod av sterke drikkevarer, som bevirket hissighet, hvorav opstod uvenskap og tildels slagsmål. Når der opstod kamp så utviklet den sig således, at der blev to partier. Flåværinger og Krødsheringer holdt sammn, og likedan Sigdøler og Eggedøler, når det var nødvendig å hjelpe noen av sine bygdefolk. Således blev det enkelte gange voldsomme sammenstøt som medførte legemskade og tillike døden for enkelte.

I de første dage av juli måned 1858 holdtes det siste stevne med fjelldans, drikk og slagsmål på Norefjell. Denne er senere blitt kalt ”Dødsdansen på Norefjell”, og da var Kittil H. Langebakke spillemann. De danset springdans og hallingdans, de turet lystig og endel av dem var beruset. Pludselig opstår i nordvest mørke skymasser som ved en voldsom storm føres over Norefjell så der blev ganske mørkt. Regn og hagl østes ned av de sorte skymasser som senket sig ned over fjellvidden. Ungdomsflokken var innhyllet i et mørke så de på nær avstand ikke kunde se hverandre. Dette satte skrekk og forvirring i dem så de begav sig på hjemveien, men det blev en anstrengende kamp for å redde livet. Mange gikk sig vill på fjellet og 3 mann av disse frøs ihjel, det var spillemannen Kittil H. Langebakke, Ole S. Nore og Gunder Rødningen; ti der medfulgte en voldsom snestorm med koldt vær. Denne begivenhet gjorde et dypt inntrykk på befolkningen i disse bygder, så det blev slutt med disse St. Hans-fester.

Jorgen Moe var i den tid prest i Krødsherad, og han holdt en gripende tale i Olberg kirke på førstkommende søndag efter denne sørgelige hendelse. Da han var kommet på prekestolen begynte han således:

Hallingdals_HistorieII-Side012Fjellet taler til oss idag, og denne tale er rettet til enhver av oss både gamle og unge. Vi som er eldre må av vår fulle kraft søke å overbevise og lære de unge til å omgås med hverandre i venlighet og fordragelighet hvor de ferdes, ja også om de er samlet på fjellets vidder; ti Guds øie ser dem ogsa der. De bør værre avholdne fra berusende drikke, ti disse opfrisker de ville lyster, som da ofte får fritt avløp, hvorav kan medfølge sørgelige gjerninger. Han bad menigheten om, at enhver av dem måtte motarbeide gjentagelse av disse sammenkomster; ti Herren vår Gud har nu talt så kraftig til oss alle herom, at ingen kan misforstå ham. La denne bli den siste St. Hans-fest på Norefjell, og husk denne sørgelige begivenhet alle sammen. Jeg ønsker og håber at dette blir erindret av de kommende slekter i disse bygder som har deltatt i festene. — Herrens dag kom, som også blev en dommens dag over den syndige trafikk som i lang tid har vært drevet på Norefjell.

Jørgen Moe. Ukjent fotograf.

Denne varme og inntrengende tale til menigheten den søndag, gjorde et sterkt inntrykk på tilhørerne. Ved givne ledigheter gjentok han denne formaning til folket i Krødsherad og Sigdal, som tok den tilfølge; ti på Norefjell har siden ikke vært St. Hans-fester. Dette er mig fortalt av mange som hørte J. Moes varme og kraftige tale herom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *