Internt referansenummer: 29.04.2011 – B
Kilde: norske sagn
Redigert av: DR. PHIL. R. TH. CHRISTIANSEN
Forord av: PROFFESOR DR. KNUT LIESTØL
Samlet ved ALLERS FAMILIE-JOURNAL
H. ASCHEHOUG & CO (W.NYGAARD)
OSLO 1938
TEGNINGER AV ASLAUG TRANHEIM OG SVEIN BURAAS
OMSLAGSTEGNING AV HENNING GRAN
Klikk her for å lese “Forordet”.
Klikk her for å lese “Innledning”.

De tolv røverne

Sagn fra Fåberg

 

Nordvest for Sjusjøen ligger en setervang som heter Storkvandalen, og for mange år siden hadde en kakse i bygden, som het Tove, seteren sin der. En dag som budeien holdt på å einlåge noen trekoller, banket det hårdt på seterdøren. Hun trodde det var bygdefolk som kom på besøk, og gikk mot døren for å ta imot dem. Men det var tolv røvere som kom hver hadde et sverd i beltet, og en bar med sig hodet til gjetergutten som de hadde truffet på nede i skogen. Jenta blev redd, for hun skjønte det var de samme røverne som hadde herjet på setrene rundt omkring. De bad henne sette på rømmegrøt, og det på flyende flekken. Hun fikk gryten over, og satte frem grøten for røverne, som satt ved bordet inne i hjørnet og spiste. Selv stod hun og stelte med einlågen, og mens røverne var optatt med å spise, fikk hun slengt den kokende lågen over dem, så de blev aldeles blindet.

Så satte hun på dør; men en av røverne fikk tak i stakken hennes. Hun løsnet livbåndet, fikk stakken av og kom sig ut gjennem døren. Så tok hun luren og kalte bygdefolk til hjelp. Slik blåste hun:

Till, till Tove,
tolv mann i skoge.
Tolv røvere er dei,
tolv sverd bær dei.
Nauthund dengje døm,
småborna hengje døm.
Mig vil dei vantaka
langt bort i fjellom —

Bygdefolket kom til, og røverne blev drept. De gamle seterhus er forlengst revet, men den haug hvor røverne blev begravet, heter Røverhaugen den dag idag.

Opskrevet av Helge Jørstad, Lillehammer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *