Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

I mine guttedager var jeg en kveld i oppbyggelsesmøte sammen med en noe eldre kar som hadde vært til sjøs. I måned etter måned lå skipet i vind-stille på Ostindia-havet. Det var som en evighet å komme til land. Han syntes jorden var uendelig.

Predikanten var en typisk jammerdalsmann. Han klynkte og klagte over denne svarte, trange, elendige jorden. Alt va' så putle og trangt her.

Kameraten min mislikte predikanten. Og på heimvegen sa han:

«Der kan seiast møgje te fordel om himmedel. Dæ æ sandt. Men nå dei tege på mæ å skjella ud jor'o må eg ta parti for jor'o. Dei så seie jor'o æ lido å tronge, må vera folk som inkje he seilt.»

For det hadde han.