Dei Sprang Lenge Etter Varme På Stølen

Internt referansenummer:B-000019
Kilde:
I MANNS MINNE
GAMAL VALDRES-KULTUR III
Av: Knut Hermundstad
NORSK FOLKEMINNELAG
OSLO 1944
Klikk her for å lese ”Føreord”
Klikk her for å lese om Svein i Ur'n

Dei sprang lenge etter varme på stølen

(Svein i Ur'n talar um gamletidi)

Lenge etter at fyrstikkone var komne i fullt bruk, sprang dei etter varme på stølen.

Når varmen på åren hadde vorte burte med natti, var det snøggare springe etter varme til næraste sel enn å slå varme. Då tok dei ei helle og gjekk stad og spurde um dei skulde få låne varme. Dei fekk so nokre glør på hella, la gjerne ei linfille over og tok tanet heim, so fort føtene bar. Etter dette kjem ordtaket når nokon er inne, og er svært annsam på vil ut att:

«Du går vel 'kji ette varme, lell.»