Internt referansenummer: 30.01.2011 – A
Kilde:
HÆRTA TA HÅRT – Muntre historier og historikk fra Nannestad
Samlet og redigert av Asbjørn Tunold
Utgiver: Lions Club, Nannestad 1987
Klikk her for å komme til hjemmesidene til Lions Club Nannestad
Klikk her for å lese Forordet til boken

Dele mellom Nannestad og Lunner

I følge folketradisjonen ble delet mellom Nannestad- og Lunner kommune fastlagt på en enkel og praktisk måte. For å fastsette grensen skulle en nannestadsokning og en hadelending starte fra hver sin side av skogen på samme klokkeslett, og der de møttes, skulle merkesteinen stå.

Uheldigvis hadde nannestadsokningen noe tørrhøy som måtte i hus, for det truet med regnvær. Han gav seg derfor tid til å berge høyet før han drog, sikkert til glede for hadelendingen.

Den gangen var en stor del av skogen omkring Nannestadåsene kongens eiendom. Bare en forholdsvis beskjeden del var i privat eie. Den som ville drive sagbruk – som var økonomisk innbringende – måtte ha tillatelse fra kongen selv – mot faste avgifter. I konsesjonen ble det fastlagt hvor mange planker som kunne sages. Bare materialer til eksport kunne renskjæres uten nærmere avtale. For de fleste bønder hadde skogen stort sett bare betydning som ved og gjerdefang. At det er folkevittigheten som ligger til grunn for denne anekdoten, kan en lett skjønne utfra alle de
grensetvister som har versert senere. Fortellingen gir seg heller ikke ut for noe annet enn å gi en rimelig forklaring på hvorfor grenselinjen går så nær bebyggelsen i Nannestad. Rettstvister på et høyt plan var ikke så lette å forstå for den alminnelige mann dengang. Det stod respekt av øvrigheten. Ser en imidlertid på bevisførselen ved fastsetting av grenselinjer, kan noen hver riste på hodet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.