Hentet fra artikkelen:
”Av skiidrettens saga i Innherred”
av Kjell Saxvik
Hentet fra Årbok 1977
Nord-Trøndelag Historielag
Redaksjon: Olav Skevik og Jarle Skjei
I kommisjon hos Steinkjer Bokhandel AS
STEINKJER TRYKKERI A.S 1977

 

(Bildet er kun et illustrasjonsbilde)

I februar 1866 utgikk fra Trondhjems Vaabenøvelsesforening en oppfordring til å stifte skiløperlag i bygdene i Trøndelag, og til disse igjen å holde premierenn. De skiløpere som i et slikt renn ble premierte, skulle så ifølge oppfordringen innbys til Trondhjem for å delta i et ”samlet Kapløb med Skiløbere fra Trondhjem og Strinden”.

Styret for vedkommende skiløperlag hvor uttakningsrennet var holdt, måtte sende oppgave til kjøpmann Hans Bauck i Trondhjem om den eller de skiløpere, som hadde vunnet premiene i de lokale renn.

Vaabenøvelsesforeningen var for øvrig svært generøs: Dette planlagte rennet i Trondhjem skulle holdes ”paa den første Søndag i Marts hvori antagelig Skiføre haves”. Skulle føret ikke tillade det planlagte renn ”vil Foreningen, saavidt Forholdene tillade, tildele Bygdens Skiløberlag mindre Præmier for den af deres Skiløbere, der ved Præmieløbet har vundet første Præmie”.

Før Trondhjems Vaabenøvelsesforening sendte ut sin oppfordring, hadde de allerede i ”Nordre Trondhjems Amtstidende” i Levanger vært inntatt en oppfordring til skytterlagene i Innherred om å foranstalte et alminnelig skirenn denne samme vinteren 1866. En ny henvendelse til skytterlagene og publikum er inntatt i N-T.Amstst. 10/2 1866, gjengitt etter oppfordring i ”Innherreds-Posten”, Steinkjer, 14/2 1866 om arrangementet av et skirenn i Innherred, åpent for alle.

Valget av sted for det planlagte første store premieskirenn i Innherred hadde man ikke noe annet ønske om enn at ”det maatte være saaledes beliggende, at Adgangen maa bli saavidt mulig lempelig saavel for de nordre som søndre Bygder”:

Mannen bak disse oppfordringene fra Levanger var uomtvistelig oberstløitnant Ingvar Smith i Levanger, enda de offisielle innbyderne til det skirenn som kom i stand i Steinkjer 4. mars 1866, ble andre personer. Smith fikk iallfall ved flere anledninger æren av å ha vært initiativtakeren, og den som arrangerte og organiserte den nye æra i skiidretten i Innherred. Smith ledet da også stiftelsesmøtet av Indherred Skiløberforening den 4. mars 1866 i Steinkjer, der altså også det første offisielle premieskirenn i Inntrøndelag ble holdt samme dag.

Sammenkallingen til ”Præmie-Skirend” ble også innkalling til stiftelsesmøtet for foreningen. Den kunngjøring som sto i ”Nordre Trondhjems Amtstidende”, Levanger, og ”Innherreds-Posten”, Steinkjer, var undertegnet av formannen i Sparbu Skytterlag, lensmann J. Petersen, og formannen i Skogn og Levanger Skytterlag, P. E. Støre, og den så slik ut (her gjengit i faksimilefra ”Innherred-Posten”)

Faksimile av kunngjøring i ”Indherreds-Posten” mars 1866.

Av rennet og stiftelsesmøtet var det vel tross alt stiftelsen av foreningen som fikk størst betydning for de følgende års utvikling av skiidretten.

Da de skiinteresserte ledere, dommere, løpere og ikke minst medlemmene av skytterlagene, var kommet til Steinkjer søndag morgen den 4.mars 1866, samlet de seg i Frøseths lokale på Nordsia (gården lå på hjørnet av Kongensgt. Og Skippergata, nå Henriksengården) og her ble det kunngjort at meningen med dette skiløpermøtet var å søke dannet en ”alminnelig Skiløberforening”.

Det tegnet seg straks en rekke medlemmer, både passive og aktive. Som møtets dirigent fungerte oberstløitnant Smith, og han erklærte da at foreningen var stiftet under navn av Indherreds Skiløberforening. Til foreningens første styre ble valgt:

Daværende løitnant, senere oberst                                 Johan Hermann Fougner
Den gang Levanger, senere Steinkjer , handelsborger     Jens Henrich Bech, Steinkjer
Gårdbruker                                                                   O. A. Elnan, Inderøy
Gårdbruker                                                                   Hans Elnan , Beitstad
Bruksfullmektig                                                             H. P. Schauffel, Egge (Stod)

Til varamenn ble valgt:

Skolelærer                                                                   Støre, Skogn
Kontorfullmektig                                                          Lund, Inderøy
Gårdbruker                                                                 Andreas Roel, Inderøy    

På Frøsethsalen var også utstilt de skiene som deltok i konkurransen om de beste. En slik skiutstilling ble i de årene som fulgte, ofte arrangert i forbindelse med renn.Det understreker det faktum at å lage gode ski var like viktig som ferdighetene i å bruke dem.

Etter at de utstilte ski i 1866 var bedømt av de mest sakkyndiger, ønsket oberstløitnant Smith ved avslutningen av møtet at ”Gud maate være med ved denne som ved enhver god Gjerning”, og ønsket skiløperne til lykke.

Første premie for ski ble vunnet av Bersvend Eidem, Inderøy. Annen premie gikk til furer Ballhald, Verdal, tredje til John Nilsen Bostadmo og fjerde til Jørgen Hansen Langaunet.

Når det gjaldt hopprenn, var «Opptreksstilen» med stav både i hopp og nedslag, den alminnelige stilen i Innherred helt frem til 1892. (Etter tegn. av A. Bloch)

Med sola skinnende over alle bakker toget så skiløperne sammen med et tallrikt publikum til gården Skjefte utenfor byen, der arenaen for det første konkurranserenn på ski i Innherred ble arrangert. Føret var riktignok ikke det beste. Skibakken var anlagt fra toppen av Skjeftehaugen og nedgjennom lia.

Det mest framtredende navn i dette minnerike skirenn var handelsfullmektig Halvorsen fra Trondheim, og distriktets egen, Raffel Rosenvinge fra Egge gård, som representerte Stod.

For øvrig er det nok å merke seg at det tilstedeværende publikum tydeligvis ikke var i stand til å vurdere det mest sportslige prestasjoner særlig godt. Også tidens presse la nok større vekt på de mest show-pregede innslag. ”Indherreds-Posten” skrev bl.a.:

”…det var ret morsomt at se de mange Bjørne som blev skudte (gl. Trøndsk betegnelse for fall på ski) og de mange Kolbøtter som sloges udover Hoppene, men det var ogsaa forfriskende at lægge Mærke til de Flere, der stode Banen ut med al mulig Glands”.

Foruten den beundring som blev Halvorsen og Rosenvinge til del, var det også med en 70 år gammel mann som utførte alle 3 omganger og sto spenstig utfor hoppene. Riktignok falt han noen ganger, men beviste at han ikke hadde glemt den gamle idrett, og – som det i ”Innherredsposten”s referat ble bemerket – ”at Lysten var større end hans gamle og udslidte Kræfter tillod at følge”.

Under seksaen i Frøseth-salen om kvelden ble det skudt sammen til en oppmuntringspremie for den gamle mannen. Han hadde visstnok i sine yngre dager vært en dyktig skiløper som trente for krigen i 1807 – 1814. Han hadde kanskje selv vært med, men siden det har vært umulig for forfatteren å finne ut hvem han var, kan dette bare bli en antakelse.

Løypa i Skjefteleia var 700 alen, d.v.s. ca. 440 meter, med innlagte hopp på flere punkter. Foruten at det ble konkurrert på tid, var det også stilbedømmelse. Den hurtigste løperen var Rafael Rosenvinge, som tilbakela løypa på 39 sekunder, men Halvorsen fra Trondheim utførte stiligere hopp, og gikk av med seieren:

Premielisten ble følgende:

1. premie    Handelsfullmektig Halvorsen fra Trondheim
2. premie    Rafael Rosenvinge, Stod
3. premie     Lars M. Klykken, Verdal
4. premie    Thomas Klykken, Verdal
5. premie    Bengt Andreassen (same)
6. premie     Johannes Mok, Ogndal
7. premie    Jacob Olsen Holseng, Snåsa
8. premie    Bersvend Eidem, Strømmen, Inderøy

Premieutdelingen foregikk i bakken der oberstløytnant Smith utbragte et leve for premievinnerne. Fogd Schive fra Levanger utbragte et hurra for oberstløytnanten, som hadde den vesentlige fortjeneste av at skirennet var kommet i stand, som han sa.

I Frøsethsalen ble så den begivenhetsrike dag avsluttet med en seksa, os som vanlig ble en masse skåler utbragt – og drukket – ”som det imidlertid vilde blive for vidløftig at opregne”, skrev ”Indherreds-Posten”.