Kilde:

Theodor Dahl

HUMOR FRA HAV TIL HEI

Tegninger av Henry Imsland
Forlagt av Stabenfeldt

Aktietrykkeriet i Stavanger 1944

DET RELIGIØSE LYNNET –

TREKKSPELE

DEN LILLE historien som kommer nå, gir et interessant gløtt inn i et menneskesinn – inn i det innste og religiøse.

Det var en mann i Time som holdt lag med de troende. Han hadde en tjenestedreng som spelte trekkspel til dansen i krossen om kveldene.
Dette likte de troende ikke.
– «Du som æ en troa'ne mann må inkje la drengjen spela på dansespel,» sa de til ham. «Få 'an frå det.»

En søndag tjenestedrengen var i heimen sin, gikk husbonden opp på loftet. Der sto trekkspelet på kista. Roset og blankt og skjen av synd og dans.
Da for fristeren i mannen. Han tok opp lommekniven og skar trekkspelbelgen tvers over, så den datt i to.

Kvelden kom med fin dansemåne og glad ungdom i vegkrossen. Det lyste rødt i lyngheiene og ku og hest åt beite med alle sanser.

Men nå feilte bare trekkspelet!

Drengen sats i stova og åt. Husbonden var der også. Da kom det to vene jenter fra Krossen inn.
Den ene hadde lag med drengen.
– «Du må koma og spela, Lars, adle vente på deg,» sa hun. «Nå eg he ede,» svarte Lars.

Lars gikk opp på loftet for å ta spelet. Det ble stilt med ett.
Da gikk der en brenning gjennom samvittigheten på husbonden.

Han gikk opp på loftet.

Drengen satt på kista og holdt det sundskårne spelet på fanget. Han bøyde hodet over det og sa ingenting. Han var forferdet over hvor fæle menneskene kunde være.
Men sør i Krossen så husbonden ungdomsflokken og månen.

Det han hadde gjort med den gode drengen – bare for syns skyld – for å stette de andre troende, la seg tungt på hans sjel.

Da han stridde med døden, lå det sundskårne trekkspelet tyngre på hjertet enn alt det andre vonde han hadde å gjøre opp for. Det var nesten som dette trekkspelet sto der avskåret – mellom ham og Gud. Og stengte.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *