Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

Det var i Jærbanens første tid…

Det var i Jærbanens første tid. Folk hadde svær age for de gromme og blankkledde stasjonsmestrene og for konduktørene som for det meste snakket austlandsk.

Stasjonsmestrene så ut som små keisere og de rådde for hele toget og ringte på en svær messingbjølle når det skulde gå.

En morgen satt en eldre kone fra Riskjell på venterommet på Klepp og bidde på toget til byen. Hun var ute i god tid. For det var så snart i snuen, toget.

Så gikk hun inn i vogna. Der fantes ikke et menneske. Bare hun. Og det totte kona var for mye av det gode. Konduktøren kom gullsnoret og blankknappet og sa:

«Billett!»

Kona svarte blygt:

«De trønge inkje gå te by'en bara for min part. Eg kan så godt bia te imåro eg.»

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *