Kilde:
NORSKE SAGN
ETTER FORSKJELLIGE KILDER
FORLAGT AV
CAMMERMEYERS BOGHANDEL
OSLO 1941

I Rauland i øvre Telemark ligger Totakvatnet. Der er veldig djupt, og isen legger seg sjelden der før jul. Ved dette vatnet ligger garden Vå. Der bodde i gamle dager en mann som hette Dyre; han hadde ord for ikke å være redd noen verdens ting.

En gang hendte det seint en julekveld at folk på Vå hørte noe som huiet så fælt på den andre siden av vatnet. De andre ble rent vettskremte, men Dyre gikk rolig ned til vatnet og ville høre hva som var på ferde. Han tok båten sin og rodde over til det stedet lyden kom fra. Enda det var mørkt, merket han at det var et digert bergtroll som huiet, men se det kunne han ikke.

Trollet spurte straks hvem han var.

– ”De æ Dyre Vå,” svarte han, og så spurte han trollet hvor det kom fra.
– ”Ifrå Åshaug,” var svaret.
– ”Å horre vil du av?»”spurte Dyre videre.
– ”Te Glomshaug, te møyane mine; vil du setta meg yvi?” svarte trollet.

Jo, det lovte Dyre han skulle gjøre, men i det samme trollet satte foten i båten, var den på nære nippen til å synke.

– ”Lett deg, ditt store troll!” skreik Dyre.
– ”Jau, eg skå lette meg,” svarte trollet. Som de nå rodde over vatnet, sa Dyre:
-” Syn deg fe meg, hosse stor du æ.”
– ”Nei, det vil eg ikkje,” svarte trollet, ”men eg skå leggje eit merkje i pråmen.”

Tidlig juledags morgen gikk Dyre ned til vatnet og skulle se etter merket som trollet hadde lovt ham; i prammen fant han tommelfingeren av votten til trollet. Den tok han med heim og målte den; og liten var den ikke, for den rommet fire velmålte skjepper.