Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

En annen gammel mann lå for døden. Han skikket bud etter presten.

«Du,» sa han, «eg he lese og grubla for møgje, trur eg. Men sjøl om
synna ikkje hadde ført døden mæ seg, måtte her væra dø ligagale. For
elles hadde det inkje vore plass på jor'o te alt folkje. Kolst sko dæ
då gje'e te? Å nei, der må nok en omveg te!»

«Ja, ja,» sa presten, han tenkte seg om, «men da kunde kanskje Gud ha tatt folk mer direkte. Se nå på Enok -»

Og den gamle ramste:

«Han vandrede med Herren og døde ikke og Herren tok ham til seg og han var ikke mere. Ja, eg veid vel om dæ.

Men me kan 'kje væra Enok'er adle. Å nei, eg veid bara om to eg så
gjekk beinveges. Dæ æ Enok og Elias mæ eldhesten. Hellest he adle mått
omveg – og dæ ska eg au snart…»