Internt referansenummer: 16.09.2009 – A
Kilde:
Hallingdals Historie II
Forfattet og Utgitt av:
T. Myhre
Eget Forlag
Annen Bok, Trykt i 1930
DRAMMEN FORLAGSTRYKKERIET 1930
Klikk her for å lese ”Forfatterens biografi” som står i boken fra 1930 (Med bilde)
Klikk her for å lese ”Fortale til annet bind” med sang om Krøderfjorden

En begravelse i Krødsherad

For flere hundre år siden døde en storbonde i Krødsherad i et selskapsgilde, og denne mann hadde ikke vært av de beste og hehageligste i sitt samfund. Ved dette tilfelle at denne mann døde så hurtig, at han ikke fikk anledning til å omvende sig på sykeleiet, som ofte skjer med sådanne mennesker, så opstod den tanke hos mange, hvor kommer denne mann hen efter døden. — Hans slektninger vilde så gjerne få plass til ham i Guds rike, og henvendte sig til presten der, om han kunde gjøre sitt beste og medvirke til at denne kjære avdøde fikk plass i Guds rike, og sitte tilbords med Abraham, Isak og Jakob med mange flere av disse gamle gubber som der er kommen. Han var så godt skikket for selskapslivet her på jorden, og visstnok snart kom i god forståelse med dette nye selskap deroppe i himlen, mente de.

Presten svarte: Vi må tro på Guds nåde for Jesu Kristi skyld, for enhver som opriktig angrer sine synder og ber om tilgivelse. — De får syndernes forladelse og en evig bolig i Guds rike, men det ubehagelige ved dette dødsfall er at han døde så brått, og kanskje ikke var forberedt dertil. Hans slektninger blev forferdet over denne tvilaktige talemåte og tilbød presten 200 riksdaler for at han skulde lese sjelemesse for den døde mann, og muligens derved få plass til ham i Guds rike. — Tillike å holde en lovende tale om ham på begravelsesdagen. Presten lovet å utføre dette på beste måte, som også skjedde.

Til begravelsen var innbuden mange folk som hadde hester og kjøreredskap med sig for å ledsage denne døde mann til graven. Presten var tilstede og holdt en velformet lovtale om den døde, og ledsaget ham vel gjennem dødsskyggers dal til himlens porte, hvor han blir vel mottatt og får plass i Guds rike. Han er nu deroppe sammen med alle disse store menn som de helliges skrifter omtaler, og som er kommet derop for lenge siden.

Der er glede i himlen over enhver synder som omvender sig til Herren, han er en velkommen gjest i Guds rike, og får plass ved Guds bord. Tilslutt sier presten til de mange av hans selskapsvenner som der var tilstede: De vilde vel ønske å få samles med deres venn og slektning, der som hans sjel nu er. — Da sier en av hans gamle husmenn halvt høit borte ved døren:

”Nei, Gud bevare mig og oss alle sammen for å komme der som han nu er.”

En slektning av den døde sa til husmannen:

”Du har ingen rett til å fordømme den døde.”

Husmannen svarte:

”Presten har heller ingen rett til å bringe en sådan mann til Guds rike for å forstyrre fred, rettferdighet og godt forhold der.”

En tredje mann sier:

”Dette går for vidt i talemåter med dere alle, vi vet intet om hvorledes tilværelsen blir efter døden for denne døde mann, eller for andre. — Men vi får håpe på Guds nåde for enhver som vet og kjenner veien til den „evige salighet», om det kan se litt tvilsomt ut enkelte gange.”

Dermed var talen slutt og den døde mann blev av et stort følge bragt til kirkegården og begravet der. De innbudne gjester turet et lystig gravøl i flere dage efter gammel skikk og sedvane i bygden.

Disse taler i denne begravelse blev lenge erindret og omtalt der i bygden og tillike opover Hallingdalen, men ingen vet hvorledes tilværelsen for denne mann har vært siden han døde. Fortsettelsen av et „åndelig liv efter det jordiske legemes død» — er en gåde, og ingen vet med sikkerhet hvor de døde menneskers ånder har sin tilværelse. Kristentroens lære lover alle gode mennesker en „evig skjøn og herlig bolig i himmelen»; men alle de onde mennesker en „evig straff i helvede», som begynner ved menneskenes død. Fra gamle tider har mange ment at de døde menneskers ånder har sin tilværelse her på jorden og svever iblandt de levende mennesker, og enkelte gange kan sees i fysisk skikkelse. — Spiritistene har også den mening.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *