Kilde
SLOTTSFJELLSKOLEN – og vi som gikk der
Erling Dittmann
Klikk her for å lese ”Forordet fra 1982”
Klikk her for å lese ”Forordet fra 1999”
Opprinnelig utgitt i papirutgave av Cicero a.s. trykkeri og bokbinderi, Tønsberg, 1982.
Vev-utgave tilrettelagt av
Jarle Haugen, Lars Egeland og Kjell Ove Jahr for Høgskolen i Vestfold, 1999
Hentet fra Biblioteket ved Høgskolen i Vestfold – Digitale lokalhistoriske tekster.

En bestyrerkavalkade –

Fra Engebret Hougen til Helmer Jacobsen

slottsfjellskolen_kavalkade_001.jpg

   
Engebret Hougen, bestyrer fra 1884 – 1891

Da Slottsfjellskolen sto ferdig i mars 1884, kunne man ønske skolens første bestyrer, Engebret Hougen, velkommen både til skole og hjem. I annen etasje var det innredet leilighet for bestyreren og hans familie, med vinduer mot skolegården. Det berettes at Hougen i 1891 falt om i en undervisningstime og døde senere i sin leilighet på skolen.

I perioden fra 1884 til 1943 hadde Tønsberg Folkeskole bare tre bestyrere, nemlig E. Hougen, Ole Hansen og Sylfest Muldahl. Hougen, som fungerte som skolebestyrer, hadde i realiteten hatt en kombinert klokker og førstelærerstilling. Da han døde, foreslo skolestyret at det burde ansettes en skoleinspektør som kunne vie hele sin arbeidskraft til stillingen, og at kombinasjonen førstelærer/klokker, skulle opphøre. Skolen hadde da hele 28 klasser og 900 elever. I 1895 ble bestyrer ved Middelskolen, John Søyland, ansatt som fellesinspektør for byens skoler, Severin Kjær ble ansatt som klokker og sanglærer. 
  
Ole Kristian Hansen

slottsfjellskolen_kavalkade_002.jpg

Ole Kristian Hansen, 1891 – 1915.

Ole Kristian Hansen ble imidlertid bestyrer, en midlertidighet som altså varte helt frem til 1915. Han ble fast ansatt i 1903. Hansen, som  populært ble kalt Regne-Hansen p. g. a. sin dyktighet som regnelærer, var kjent som en meget dyktig administrator og meget aktiv i byens sosiale liv. Her tok han over tradisjonen fra Hougen. Han ble formann for Tønsbergs Arbeiderforening i 1881, det styret som kom til å vedta byggeplanene for gamle «Arbeider'n». Flere år var han også medlem av Tønsbergs bystyre. Da han gikk av som skolebestyrer, ble han overrakt borgerdådsmedaljen for lang og tro tjeneste. Han døde i 1929.
 
Sylfest Muldahl

slottsfjellskolen_kavalkade_003.jpg

Sylfest Muldahl, 1915 – 1943

Sylfest Muldahl er den som har tjent lengst som skolebestyrer i Tønsberg, og den som den eldre og den middelaldrende generasjon husker best. Vi ser ham foran oss i hans eldre år, med stripete bukser, sjakett og stokk med sølvhåndtak, som en skygge rundt hjørnet på Slottsfjellskolen. Korrekt til fingerspissene! Bare en gang så vi ham bragt ut av fatning -da klassens sterkeste – Ragnar Edh (Kalheim) – slo ballen i gym. timen fra gjerdet ved idrettsplassen og opp i kontorvinduet til Muldahl. Da reiste han seg! Lærer Odd Østby forsøkte i forsiktige vendinger å forklare situasjonen.

Muldahl var en mann med talenter og mange jern i ilden utover det å være skolebestyrer. Han var sunnmøring, født i 1872. Eksamen hadde han fra tradisjonsrike Stord Seminar. Før han kom til Tønsberg, virket han i Oslo folkeskole. I hovedstaden drev han også journalistikk, og var medarbeider i «Tidens Tegn» og i «Verdens Gang». Han hadde også litterære interesser. Han skrev bl. a. et par noveller som fikk god kritikk, men vi elever husker ham best som forfatter av Vestfoldsangen:
 
«Blide bygder mellom ås og koller
åpner seg mot vik og sund og fjord.
Hus i klynger over grønne volder
står på frodig bund der bøgen gror.
Åser blåner langt mod himmelbrynet,
øer speiler seg i havets blå,
og der ude, glitrende for synet,
glider bølgen over skjær og bå».

Det hørte med til pensum på Slottsfjellskolen i Muldahls tid å lære denne sangen. I 1900 skrev han et 17. mai dikt, som han kalte «Samling», og for dette fikk han ros av Bjørnstjerne Bjørnson, forteller han i et intervju med Gambrinus i 1947. Han var lærebokforfatter og ivrig riksmålsmann, aktivt med i byens politiske liv, bystyremedlem for Høyre fra 1925-35, viseordfører fra 1928 og ordfører ett år, fra 1934-35.
slottsfjellskolen_kavalkade_004.jpg
Lærerne (hvor er lærerinnene?) samlet i skolegården for fotografering i 1947. Årstallene angir tjenestetid i Tønsberg.
I første rekke fra venstre: Hans Næss, 1918-48, Elias Roald 1917-48, skoleinspektør 45/46, Henrik Sødal, skoleinspektør 1946-49,
Peter Bergersen 1910-55, skolebestyrer fra 1952/55. Jacob Eide 1913-52.
2. rekkefra venstre: Sigmund Moe 1918-58, skolebestyrer fra 1955/58, Jon Bossum 1946-73. Sigurd Hassum 1917-58. Olav Gaasholt 1939-58, bestyrer ved Træleborg fra 1958/77. Leif Johnsen 1938-72, skolebestyrer 1958/72. Einar Bagstevold, Johannes Myhre 1920-64.
Tredje rekke fra venstre: Sigurd Kaasa 1922-63. Odd Østby 1937-49. Elias Eidsaa, Jacob Kleiven 1947-66. 
 
slottsfjellskolen_kavalkade_005.jpg

Hele personalet samlet i 1954.
Sjette rekke fra hoyre: Oddvar Semb, Tormod Oygard, Torolv Indal, Ion Bossum, Kurt Hartgen.
Femte rekke: Lars Gallefoss, Leiv Aunan, Elias Eidsaa, Olav Gaasholt, Leif Johnsen, Cedolf Lauritzen. Fjerde rekke: Sigurd Hassum, Ingrid Garnaas, Karoline Indal, Sigurd Kaasa, Signnind Moe, jacob Kleiven, Johannes Myhre.
Tredje rekke: Signe Teien, Signe Andersen, Synnove Brum Marthe R. Rønning, Borgh. Bjorge, Tone Kaasa, Borgh. Myhre,
Dagny Oygard, Magd. Dragseth.
Annen rekke sittende: Olaug Kleiven, Ragna Moe, Ingrid Næss, Marta Tømmerås, Dagny Tholander. Forste rekke: Kari Grunnan, Lillian Hartgen, Ragnhild Kjølner, Elisabeth Strandhaug, Peter Bergersen, Svanhild Svanæs, Marit Paulsen, Agnes Kielland.
 
 

slottsfjellskolen_kavalkade_006.jpg

Severin Heien, inspektør og bestyrer 1949 – 1952, skolesjef 1952 – 1977. 
  
«Byfogdlokka og treskol'n»

Det var i Muldahls bestyrerperiode at Byfogedløkken skole ble bygget, i 1914. Men allerede i 1902 var Slottfjellskolen blitt for liten, og kommunen takket ja til en gave fra Svend og Lena Foyn – en stor trebygning som egentlig var ment å tjene som privat borgerskole, men som ble brukt som aldershjem og lå i nærheten av det nåværende Svend  og Lena Foyns Minde. Den ble gjennoppført med store kommunale omkostninger, på hjørnet av Seebergs gate og Jens Müllers gate. Denne bygningen som aldri ble noen god skolebygning, ble revet i 1950-årene.

I dag er også Byfogedløkken fraflyttet som skole, og i disse dager ominnredes bygget til kontorer for kommunen. I 1914 var byggesummen  kr. 23.730. I dag er en ominnredning av bygget til kontorformål beregnet å koste mer enn 10 mill. kroner. Det er besluttet å gå skrittvis frem. Forståelig nok!

Muldahl fortsatte som bestyrer og inspektør helt frem til 1943, da krigsårene snudde opp ned på alt, og en naziinspektør overtok det som må ha vært en blandet fornøyelse, nemlig kommandoen over et nesten 100 % sammensveiset lærerkollegium. "Nestenelementet" skulle imidlertid gjøre situasjonen både vanskelig og ubehagelig for de øvrige patriotisk innstilte lærere.

Slottsfjellet skole ble beslaglagt av tyskerne 1. februar 1943, men frigitt igjen 3. mars samme år. Sommeren 1944 ble den beslaglagt på nytt, og dette varte til krigens slutt. I den tid skolens lokaler var beslaglagt, fikk den bruke klasserom i Den høyere skoles bygning om ettermiddagen, dessuten fikk man bruke rom på sjømannsskolen og Andelsmeieriet. Man regnet med at elevene i denne tiden mistet mellom 1/ 3 og 1/2 del av den skoletid de ellers skulle hatt.
 
Arrestasjoner og protester

Nazistenes forsøk på å nazifisere undervisningen strandet på lærernes faste holdning. Kampen kulminerte i 1942 da lærerne skulle tvinges inn i det såkalte Lærersambandet. Aksjonen mot lærerne kom i mars 1942. Lønnen ble stoppet den 13. mars, og arrestasjonene foretatt den 20. mars. Ved Tønsberg folkeskole ble disse lærerne arrestert: Hans Ness, Einar K. Aas, Leiv Johnsen, Odd Østby, Wivian Ottesen og Jacob Eide.

Etter forslag fra skolebestyrer Muldahl vedtok skoleåret i møte 4. mai 1942 enstemmig en resolusjon som via skolestyret ble sendt til Kirkedepartementet. Den var skarpt formet, og inneholdt disse krav:
1. at de arresterte lærere blir gitt fri så snart som mulig,
2. at de lærere som er sendt langt nordpå, får høve til å reise hjem den tryggest mulige vei,
3. at de arresterte kolleger får kjennskap til rundskrivet av 25. april, og at deres stilling blir som de øvrige læreres etter dette skrivet. Det må være oss tillatt å gi uttrykk for at det berører oss smertelig at disse kolleger, som ikke har opptrådt anderledes enn vi skal holdes i fengslig forvaring.

Lærerne på Kirkenes ble utover høsten sendt sørover igjen i flere avdelinger. På denne måten ble Ness og Aas frigitt 29/9, Johnsen og Østby 21/11 1942. Ingen av lærerne i Tønsberg ble avsatt av nazistene, men det ble ansatt noen nazistiske lærere, som tjenestegjorde til krigens slutt.

Slottsfjellskolen befant seg i en sørgelig forfatning etter å ha huset tyskerne. En masse materiell var enten ødelagt eller stjålet. 
 
slottsfjellskolen_kavalkade_007.jpg

Leiv Johnsen, skolebestyrer fra 1958-72
 
«Søta» og «Suppa»

Skolebestyrer Olav Caasholt, som var lærer i krigsårene, kan fortelle om en spesiell arbeidsatmosfære ved skolene. Nazidirektivene bare tjente til å stålsette kollegiet, og foreldrenes håndtrykk kunne være konkrete i form av pengesedler som barna hadde med seg hjemmefra i den tiden lærerne ikke mottok lønn. Jeg kan huske, forteller Gaasholt, at vi fikk skriftlig invitasjon fra direktør Holmsen ved bryggeriet om å være familiens gjester på deres landsted i Andebu. Slikt varmet. Ellers var skolen i disse årene ikke bare stedet for åndelig føde. Her var det tildeling av svenske og danskesuppe. Jeg kan ennå se for meg alle de sultne øynene til elevene som håpet på "påfyll" i de skitne seikakeboksene som aldri ble ordentlig vasket opp. Ett år fikk elevene tildelt en flaske "SØTA" mot å levere en tomflaske. Noe så søtt har aldri vært laget, hverken før eller siden. Smaken satt i halsen flere dager.

Da krigen sluttet og nazistene fjernet, ble nestor i lærerpersonalet, Elias Roald, konstituert som skoleinspektør frem til oktober 1946. Han ble avløst av Henrik Sødal som hadde stillingen til 1949, da han ble skoleinspektor i Bærum.

I en kort periode fulgte så Elias Roald som midlertidig skoleinspektør inntil Severin Heien overtok fra oktober 1949. Fra 1952 hadde han stillingen som skoleinspektør.

Fra 1952 opprettet kommunen egen styrerstilling ved folke- og framhaldsskolen, og Bergersen ble da enstemmig ansatt av skolestyret. Da han sluttet i stillingen ved skoleåret 1954/55 hadde han hatt 50 års virke i skolen, derav mer enn 45 år ved folkeskolen i Tønsberg. Bergersen var født i 1884 (samme år som Slottsfjellskolen ble bygget), og det må vel regnes som en kuriositet at han hadde sin lærerskoleeksamen fra Holmestrand lærerskole. Vi tønsberggutter husker ham fra adskillige skoleepisoder bare under navnet "Pitor", noe som må ha vært en slags "anglisering" av hans fornavn – Peter.

Tønsbergs mest rakryggede lærer, Tønsbergs svar på den tyske Turnvater Jahn – Sigmund Moe – var skolestyrer frem til 1958, da han ble avløst av den første tønsbergenseren i bestyrerstolen, Enggate-gutten, Leif Johnsen. Det samme året ble den nye Træleborgskolen innviet med Olav Gaasholt som styrer. Da Johnsen døde i 1972, overtok Slottsfjellskolens nåværende bestyrer, Helmer Jacobsen.

Han og skolen i dag, før nedleggelsen, vil vi komme tilbake til i et annet kapittel i denne Slottsfjellskole-kavalkaden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *