Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

Da Stavanger kunstforening var i museet, minnes jeg en liten episode som er karakteristisk for tida.

Det er blitt sagt meget løye i ei skolestova. Og hos presten til konfirmasjonsundervisning. Undertiden kan det være tungnemhet eller dårlig lekselesing. Men det kan også komme av gløgghet, ja, fantasi. Det er titt at svarene er rappe og sprungne fra noe personlig tenkt.

Slik som da en gutt i Time ved konfirmasjonsundervisningen fortalte om den forlorne sønn.

Han var nok alt annet enn trygg i leksa, men fikk likevel fortellingen til å henge i hop på et vis. Men så stanste det helt opp for ham. Det var slutten på den forlorne sønnen han ikke mintes detaljer om. Han greidde ikke å fortelle, stod og tagde.

«Nå,» sa presten, «det er mer!»

Gutten prøvde å skjerpe minnet. Men stod fast.

«Hvordan gikk det så med ham til slutt da?» spurte presten.

Da tendret det brått i guttens sinn og han kom likesom fartende med det:

«Så vart han trøtte og leie av grisene og sødrene og heile lorten og jekk lokst heim.»