Hentet fra ”Stjørdalsboka Bind I del II”
Utgitt i 1968

Et billede av tida får vi også av en sak fra Øfstigrenda. En kveld i februar 1672 kom tjeneren til fauten, Jens Andersen, til Bjørgen. Han skulle kreve inn restanser til lagmannen og ba om å få sendt bud til en del husmenn i grenda. ”Men eftersom Stuen var nesten fuld af drucken Folck” måtte han gi det opp. Han tok hesten sin og kjørte til Øfsti. Men det hadde nok blitt krangel inne i stua på Bjørgen, for mannen i huset, Hågen, og en utskreven soldat, Jørgen, fulgte med og krangla. Likeså to guttunger som syntes dette var moro. De velta sleden for han to, tre ganger, og da han spurte hvorfor de gjorde dette, fikk han til svar at dette skulle han nok få vite når han kom til Øfsti.

Han bestilte nattelosji hos Henrik Nord-Øfsti, men da han hadde gått opp for å legge seg kom de to karene inn til ham og sang spottviser. Da han snakka dem til rette gikk de ut, men ba ham komme etter så skulle det skje ham en ulykke. De gikk så på ham med staurer og han trakk da kården sin og forsvarte seg. Herunder kom han til å såre tjenestegutten, Lars Pedersen, i hodet og hånden, og for dette ble han anmeldt.

Vi måtte være enig med sorenskriveren som sa at Jens Andersen var mer å beklae enn å straffe, og det lyktes da også å få saken forlikt slik at tjenestegutten fikk ”Erstatning for Kur, Kost og Tæring samt Badskjærløn”, og dessuden ”en liten Discretion”, d.v.s. en liten pengegave.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *