Internt referansenummer: 19.09.2011 – BOK
Kilde:
Møter med puken og andre folkeminne fra Finnskogen
Olaf Erling Sunde
Med forord av Kåre Sveen (Klikk her for å lese «Forordet»
Utgitt i samarbeid med Glomdalsmuseet
Lokalhistorisk forlag 1996
ISBN 82-7404-095-3

En ukyndig leser i svarteboka

På Finnskogen et sted var det en mann som hadde svarteboka. Han fikk unnagjort så meget arbeide at det til slutt ble mistenkelig. Hans dreng begynte å lure på ham, og oppdaget til slutt hvor han gjemte den.

En gang husbonden var borte, stjal han seg til å lese i boka, og da kom det fram så mange smådjevler og forlangte å få arbeide. Han ga dem da forskjellige ting å utrette. Det gikk fort unna, men de ville stadig ha mere å gjøre. Han fant ikke kapitlet hvor han løste dem fra arbeidet, så han kom i store vanskeligheter. De begynte å bli nærgående så han visste ikke sin arme råd. Alt han ba dem gjøre ble utført til punkt og prikk. Han ble til slutt lei seg og angret på at han hadde begynt med boka, men så fikk han et lyst innfall: Han ba dem gå bort i sandgropa og flette et riktig sterkt og langt tau. Alle smådjevlene fòr bort i sandgropa hvor de holdt et syndig leven, men noe tau ble det ikke. Men han ble da kvitt dem. De turde ikke komme igjen og forlange mere arbeide.

Men folk påsto at det spøkte i sandgropa. Især ved midnattsleite ville de nødig gå forbi der. Den gamle vegen gikk like ved sandgropa. Folk har skydd vegen siden, og de påstår at det spøker der enda. Men drengen passet seg for å lese i svarteboka siden.

Den samme mannen med svarteboka hadde alltid penger i overflod. Han hadde et åpent sår i en av tommel¬fingrene som aldri grodde igjen. En hveps, en stor heste-hveps som på finsk kalles Hörröläinen, kom så dann og vann og suget blod av såret. En gang mannen var i den gamle kirken i Svulrya, kom hvepsen midt under prekenen og satte seg på handa hans og begynte å forsyne seg. Det vakte oppsikt, så mannen måtte gå ut av kirken. En som var nysgjerrig gikk etter ut, og der satt mannen bak kirkeveggen og lot hvepsen suge seg mett og bli borte.

(Kilde: Olaf Lindtorp (65 år), Grue Finnskog)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *