Kilde:
Namdal Historielag (link til hjemmeside)
Årbok for Namdalen 1967 side 61
Skriftstyrar: P. Jæger-Leirvik
Av Oluf Olsen Glasøe

En utvandrer fra Beitstad blir biskop.

Etter amtmannens fem-årsberetninger gikk det jevnt fremover med jordbruket fra 1830 til 1860-årene. Det nevnes i alle beretninger at det blir tatt nyland, at åkrene etter hvert blir lagt igjen med gressfrø, at reidskapen blir bedre og at bureisingen tar til. Og den tids bureising var anlegg av husmannsplasser.

Med 1850-årene kommer noe nytt inn i det rolige samfunnsbilde. En og annen familie bryter opp og forsvinner. De utvandrer. Neste vår blir det fleire som reiser. De selger unna alt de kan undvære for å skaffe reisepenger. En murpipe av alminnelig gråstein står ofte igjen. Snart faller den ned og et granfrø finner god næring i kjøkkengruva. Det var historiske tre som fortalte mye. Og årringene var kraftige. Næringsforholdene i leire og aske hadde vært gode.

De som først reiste skrev jevnt til slektninger. Forholdene var brukbare dit de hadde kommet. Jord nok og vokstervilkårene gode. Jeg har ikke funnet tilfelle der slektninger og venner ble direkte oppfordret om å komme etter – om å utvandre. De som hadde slått seg ned først derover, var klar over de strabaser som ventet – de hadde sjøl erfart forskjellig. Men så kom noe annet til her heime. I ti-året 1860 til 1870 ble det en rekke uår her i Trøndelag. Og utvandrerstrømmen økte utover 1870-årene. Slik var det i mest alle bygder i Nord-Trøndelag.

Vi skal følge en utvandrerfamilie fra Beitstad. Det var husmannsfolkene Ole Jacobsen Glasø-sveet og hustru Olava Benjaminsdatter født Røseg. De hadde 6 barn og var plassfolk på øvre Glasø. Plassen var på en ku-for. Trulig hadde det ikke vært så flust for dem i 1860-årene. Det var nok Hjellbotn med fisket som var beste stabburet. En må undres over hvordan de kunne skaffe reisepenger.

De kom til Minnesota. Ble farmere. En sønn Oluf var 14 år i 1873 – det år de utvandret. I 1876 – 1881 finner vi ham som elev ved Luther College. I 1882 – 1883 som student ved Minnesota universitet. I 1883 – 1884 ved Concordie seminar, St. Louis. I 1886 – 1887 ved Northfield seminar. 1887-1889 er han prest i Austin Minnesota, i 1889 – 1891 er han lærer i historie og gresk ved Augustiana College. I 1891 – 1894 prest i Rotne, Iova, 1894 – 1895 lærer ved U. C. Seminar, i 1895 – 1900 lærer ved St. Olaf College, 1900 – 1902 prest i Knox i Nord-Dakota, 1902 – 1904 misjonsprest i Spokane og Pacific kretser. Fra 1907 – 1914 var han superintendent – d.v.v. biskop. Måtte han ikke huske sine oppvekstår som gjeter i Glaseskogen oppover mot almenningen. Hver dag var det fare for at bjørn og varg gjorde innhugg i saueflokken. Fra 1914 var han sykelig. Jeg har dessverre ikke hans dødsår. Attåt det som her er nevnt var han forlagskommisær, finanskommisær og organisasjonskommisær i distriktet.

Oluf Glasøe utførte en betydelig litterær virksomhet. Han redigerte ”Lindemans Koralbog med tillæg”, ”Church and Sunday School Hymnal” i 1898. 1903 kom hans “Korsange”, “Fredstanker” i 1901, “Mørkeste Minnesota” kom i 1910. Hans “Indremissionsskisser” fra 1907 til 1914 kom i 1914.

Dette var litt av en utvandrer-familie hvor husmannsgutten var blitt biskop.

Vi får gå ut fra at ”Mor Norge” hadde gitt ham en god del arbeidsomhet og iherdighet i arv – han og de mange andre som drog…

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *