Kilde
UTKANTLIV
BILDER FRA EN NORD-NORSK FJORDBYGD
Frithjof Vang
©Gyldendal Norsk Forlag A/S 1977
ISBN 82-05-10605-3

Eneboere

Huset er lite, og står utsatt for alskens naturlover. Det er bare fjellet å takke for at ikke
vinden har blåst det bort for lenge siden, Den kaster seg avsindig mot hamrene, men kom ikke der, den må snu bråfort og dra videre, rasende —. Og nøye seg med rekved og rask som den finner lenger inne i fjorden. Den slenger det ifra seg i sinne igjen, når den mister farten over Innvik-landet.

Det er en egen atmosfære i huset, folk blir glade når de kommer inn. Og gleden trenger ingen grunn, den kommer av seg sjøl, som om den var blitt sendt av en som visste huset trengte den. For vinduene er ikke nettopp store, og veggene er ikke malt i fine farger, nei. Veggene må tapetseres med visjoner, og mønsteret kan skifte fra den ene dagen til den andre. Jo mer det regner ute, og jo sterkere vinden uler omkring hjørnene, desto større blir trivselen for den som sitter trygt i stua si

Man skulle tru det måtte være vanskelig å bo aleine i et lite hus oppunder fjellet, langt fra folk. Men kanskje er det enda vanskeligere å bo i lag med noen? I hvert fall er det mange slike hus bortetter liene, et enslig menneske som sitter der og ser —. Å være ensom med seg sjøl — det er visst bedre enn å være det i lag med noen. Det er ingen som plager deg med spørsmål når du går, eller krever deg til regnskap når du kommer —.

Alt du eier er ditt — det er ingen som bestemmer over deg. Du er konge eller dronning i ditt eget land, og du har nok å gjøre med å holde skikk på det. Og hvis du absolutt må sitte der og kjede deg — så har du katten du kan gjøre det isammen med . .

Og blir det riktig galt, så går du ned i svingen en tur, da får du straks et lite glimt av grannegården. Og når du kommer dit, så står det kanskje en fra grannegården der, som er kommet for å få et glimt av deg —. Og Beret Bukkemoen spør, for femtiende gang — om du har sett så meget som en støvel etter han Bertinius, som en gang til er sprunget bort igjen —.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *