Internt referansenummer: 21.10.2010 – A
Kilde:
SAGN FRA ØSTFOLD
NORSK FOLKEMINNELAG NR. 59
K. Weel Engebretsen og Erling Johansen
1947
(Klikk her for å lese Forordet til boken)
(Klikk her for å lese Innledningen til boken)

Erik husmann

På en av plassene under Burum bodde det engang en husmann som hette Erik. Denne karen var viden kjent som en stor skøyer og kunne være litt mere rapp på munnen enn folk flest. Han drev i ledige stunder og flettet kurver, og tjente en skilling ved nå og da å dra inn til Moss og selge disse kurvene. Selv hadde han ikke hest på plassen, men det laget seg gjerne sånn, at han fikk skyss med en eller annen av bygdens bønder innover.

Da han engang etter en lang og sur reise var kom¬met inn til byen sammen med et par bønder, ba han disse med inn på et vertshus for å få litt varmt i livet. Bøndene som ventet seg litt av hvert som takk for skyssen, ble villig med inn, og så ble det disket opp både med det ene og det andre. Da de så endelig hadde spist seg gode og mette, reiste den gode Erik husmann seg og sa: «Ja, vil alle som jeg, så betaler hver for seg!» Dermed gjorde han opp for det han hadde fått, og lot de forfjamsede og gjerrige bøndene bli sittende alene tilbake.