Internt referansenummer: 03.06.2011 – Bok
Kilde: Sagn frå Rogaland
Utvalgt og gjenfortalt av: HANS EYVIND NÆSS
Stabenfeldt Forlag
ISBN 82-532-0335-7
Trykt i Aktietrykkeriet i Stavanger 1978

Klikk her for å lese “Forordet”

Felespillet i Kadlaura

Det var en gang en kone som en sommer var på gården Øye på Randøy og gjette. En dag var hun ved Kadlaura. Der satt hun på en sten og hvilte mens sauene gikk omkring i nærheten. Det var slik en vakker dag. Sola blinkte og skinte, og det var så stille i luften at ikke et strå rørte seg. Mens hun satt der hørte hun slik en vakker lyd — hun visste ikke riktig om det var sang eller spill, men pent lød det. Hun tenkte det kanskje var en gjeter som satt et sted oppe i uren. Det kunne nå være kjekt å se hvor den vakre låten kom fra, og så hoppet hun fra sten til sten oppetter uren. Lyden kom nærmere og nærmere, og til slutt så hun dypt nede mellom stenene en vakker mann som satt og spilte så lindt og stilt på fele. Så vakker en mann hadde hun aldri sett, og så vakkert et spill hadde hun aldri hørt. Mannen var kledd i grønne bukser, rød trøye med blanke knapper, og svart helskjegg hadde han, nesten som det konen hadde sett på bilder av den russiske keiseren.

Mannen spilte, og konen kunne ikke få øynene fra ham. Slike toner hadde hun aldri hørt. Men med ett sluttet han å spille og snudde ansiktet mot henne. Da tok redselen henne, og hun sprang hjem så fort hun kunne. Men siden fortalte hun dette til sønnen som fikk det skrevet ned.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *