Kilde:
NORSK FOLKEMINNELAG
PETER LUNDE
FOLKEMINNE FRA SØGNE
UNIVERSITETSFORLAGET
OSLO 1969

Dei udøypte borni laut agtast vel, so ikkje dei vonde magtene skulde koma til å skada dei.  En mått’ aller se øyann a di! Når dei hadde vaska det udøypte barnet, hadde dei ei glod i vaskevatnet fyrr dei slo det ut.
(Gustav Skarpeid)

Dei la stål (tollekniv eller saks) og salmebok i vogga, og sumtid røykte dei yver barnet (med næver?).

Katrine Jonsdotter Stausland hadde salmebok i vogga til dei fyrste borni, men ikkje til dei siste, for då tok dei største borni til å gjera narr av henne for det.
(Abigel Nilsdtr. Stokkeland f. 1844)

– ”I bòg i vogga den tøkt’ e va fælt gild!
(Karen Johannesdtr. Føre f. 1825)

Dei brende ljos heile nettene so lenge barnet var udøypt, og dei la armane i kross under sveipen og sette ei stoppenål i ”linnen”.