Hentet fra ”Forunderlige OSLO”
Av Geir Tunby (red.)

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble maleren Ludvig Karsten spurt om å male et portrett av stortingspresident Carl Berner. Berner var en travel mann og ønsket derfor å sitte modell i stortingsbygningen. Det ville spare dyrebar tid. Karsten ble tildelt et atelier, hvor han også oppbevarte malerrekvisitaene sine. Med tiden fikk Karsten overbevist Stortingets vakmester om at arbeidet var såpass anstrengende at han hadde behov for en divan i atelieret. Med både divan og nøkkel på olass hadde kunstneren med ett skaffet seg hybel på stortinget.

Karsten var en del av bohemklikken på Grand, og det vakte stor oppstandelse når Karsten fortalte om sitt nye oppdrag og sin midlertidige tilværelse. Christian Krohg avviste det hele som ”sinnssvakt sludder”. Dermed inviterte Karsten hele selskapet på innvielsesfest. I den påfølgende tiden ble det stadig arrangert nachspiel på Stortinget etter stengetid på Grand. Dette foregikk i en tid hvor Karl Johan var så godt som tom på nattestid. Ingen la av den grunn merke til gruppen av besudlede kvinner og menn som stadig entret Stortinget via baktrappen på nattestid.

En konflikt med Carl Berner førte til at oppdraget ble kansellert, uten at den informasjonen nådde vaktmesteren før en god tid senere. Da han fikk greie på dette, endte både Karsten, divanen og malerutstyret hans resolutt ute på gata. Bohemklikken jublet hemningsløst over Karstens bragd. Han var den første som hadde blitt kastet ut av Stortinget.  

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *