Kilde:
OSLO BYMUSEUM
FRA DETS SAMLINGER (III)

Fra Dronningensgaten

fra_dronningensgate_01.jpg
Henrik Helliesen pinxit 1896. Størrelse 29 x 23 cm.

Fra forgrunden til venstre Dronningens gate, med nordre endepunkt ved Kirkeristen; til høire den smale Gunnerus gate østover til Vaterland. Længst til venstre lidt av Kjøtbasarene, Dronningens gate 27, opført 1847. Hjørnegaarden i centrum er Dronningens gate.38, bebygget ca. 1700 av kandestøper Gunder Abrahamsen paa parcel av præsident Musts have; kjøpt 1779 og ombygget av kjøbmand Jens Thoresen. Fra 1849 tilhørende hanskemaker Lars Gustav Nongreen og familie. Kjøpt 1916 av Christiania Kommune og utlagt til aapen plads.

Den lave nabogaard til venstre, Dronningens gate 40, er utgaat fra samme have og bebygget av nævnte Jens Thoresen, nedrevet 1930, og paa avrundet tomt er opført firmaet Doblaugs store komplex.

Av de 2 smaagaarder til venstre, begge Storgaten 2, er den høitakede nu ombygget til 5 etager; den anden, av bindingsverk, «Heftye kjælderen», med halvt underjordisk kafe, har navn efter kjøbmand Fredrik Davidsen Heftye, eier 1830 til 1868, og ligger der fremdeles.

Paa høire side av hjørnet Gunnerus gate 1, i 1838 fraskilt Dronningens gate 40 og bebygget av malermester Jacob Wunderlich fra Kjøbenhavn, som hadde dekorationsarbeide paa Slottet. I 1875 kjøpt av restauratør Johan Nilsen, hvis svigersøn, maleren Thorolf Holmboe eiet den fra 1891 til 1896. I 1928 kjøpt av Oslo Kommune, for sammen med nr. 3 til 13 i samme gate at nedrives.

Længst til høire lidt av Gunnerus gate 2, bygget 1708 av Amund Christensen, som fik tomtebrev 1715. Stadsbarber, kirurg Rasmus Gunnerus var eier 1721 til 1723, og efter hans søn, den lærde biskop i Trondhjent, fik gaten sit navn 1874. I 1872 kjøpt av kammaker Heinrich Hoffmann og i 1916 av grosserer P. M. Røvede, som lot gaarden nedrive og opførte sit store forretningskomplex.

fra_dronningensgate_02.jpg
Henrik Helliesen pinxit 1898. Størrelse 29 x 23 cm.

Østsiden sydover mellem Prinsens gate og Toldbodgaten.

Længst til venstre lidt av Prinsens gate 6. Dernæst Dronningens gate 20. med utbygning, opført 1658, (i et litet værelse i 1. etage til gaardsrummet var væggene beklædt med gyldenlær), eiedes fra 1719 til 1750 av slotsfoged Jacob Tobiesen, fra 1798 til 1835 av Heftye Blumer, derefter av kjøbmand Donato Brambani og fra 1846 av stadshauptmand Oluf Onsum, som i 1848 ogsaa blev eier av Prinsens gate 6. Begge gaarder blev kjøpt i 1883 og 1888 av Christiania Søforsikringsselskab, som her hadde sine lokaler til 1932, da de blev solgt til AIS Prinsens gate 6, som rev de gamle ned og bygget nyt komplex.

Nabogaarden, med de høie vinduer, Dronningens gate 18 B, blev i 1845 fraskilt stadshauptmand, baker Bøllings eiendom Toldbodgaten 11 og av hans enke nybygget til lokale for Høiesteret, som her holdt til fra 1846 til 1898, da gaarden blev nedrevet for at indgaa i nyt komplex, Toldbodgaten 11.

I forgrunden til højre hjørnet av Dronningens gate 15, opført 1714 av kjøbmand Tøger Eriksen Grøn. Her bodde Frederik V under et besøk i 1749. Fra 1760 embedsbolig for komm. general og fra 1814 departementsgaard. Flyttet til Folkemuseet paa Bygdø og Posthusgaarden delvis opført paa gaardens tomt 1921.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *