Internt referansenummer: 07.11.09 – A

Kilde:
GJEMNES-MINNE 2008

Fra hesteavlens første tid i Batnfjorden

Redigert av Ellen Randi Blakstad

Innflytta surnadalinger i 1820-40 innførte ”moderne” seletøy, sleder og vogner.

Gjemnes er eitt godt og gammelt hestedistrikt.

Alt i 1870-åra kom det forestilling fra Aslag Furuli om å skaffe herredet en ”Stadhingst”, da hesteprisene da var gode. Øre herreds Sogneselskap hadde anbefalt søknaden og ”man ble enig om at indgå til Selskabet for Norges Vel om et rentefritt lån på 200 Sp.d. til indkjøp av hingst”- slik at herredstyret gikk god for lånet til det offentlige. I 1873 fikk amtmannen et skriv om at ”sergeant Nils Sæther og Aslag Furuli er villig til at kjøbe en hingst”.

De første hingstene som var plassert her var Haldor Duk og Gullfakse. De var stasjonert hos sergeant Nils Sæther på Åndal og hos John Neergaard på Dønnem. Det var to menn som fikk gode anbefalinger for å vere gode hestekarer. Betaling for foring og pass var kr. 200,- pr. år. Springpengene ble satt til  kr. 6,- og 8 kilo havre, eller kr. 6,50 uten havre. Mislykka sprang betales med kun kr.4,-.

Da Gullfakse skulle hentes fra Nordfjordeid til Åndal, kosta det kr. 32,39 + foring for 1 år kr. 200,-. Springrullene viser at 1 år var hingsten brukt til 45 merrer.

Attåt dette var det også karer som hadde sjølveigande hingstar. Av gamle springruller og notater vises at Svarten 1 år var brukt til 32 merrer – prisen var kr. 5,- og 1 sjeppe havre. Svarten vart solgt 12. Juli. Da var det ikke ”sesong” lenger. Merra skulle fø følet 11 månader seinare – føllet skulle ”komme på groen”- da vart det velskapt og ikke så røynsamt for mora.

Å jau, de visste nok hva de gjorde, gammelkarene!

Det var forresten surnadalingene som flytta hit til bygda 1820-40-åra som laga ein liten oppsving i børnskapen. De hadde med seg hesteseler og vogner og sleer som batnfjordingene ikke hadde så mykje av. Dombjeller og stallvekkjer og saker og ting. Jarnås i langvogner og stenger under sleameien. Oftes var det tremeislea og treås i høyvogna.

Det vart solgt mye hest ut av bygda. På Molde-martnan vart det østlendinger som kjøpte fjordinger. I Kristiansund vart det bruka hest til gardsarbeid- fiskkjøring og bykjøring.

Til Røros vart det og solgt mye hest til gruvekjøring, helst vaksen gjelk-  merrer ville de helst ikke ha. Så vart det bruka mye hest til skysstrafikken og til Trondheimsmartnan var det og solgt mye. Fjordingen var rask for karjolen og god å ta seg fram i snøen. Også danskene og svenskene lika den norske hesten. Senere vart deg solgt mye hest både til Polen og Tyskland.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *