Kilde:
Namdal Historielag (link til hjemmeside)
Årbok for Namdalen 1961 side 61
Skriftstyrar: P.Jæger-Leirvik
Skrevet Kristian Stendahl

Fra Klinga i gamle dager

To gode kamerater

I 1860 – 1870 – åra så det ut til å bli mer og mer bjørn iBangdalen, og det var vel grunnen til at far fikk seg enda en hund, en ”finn-hund” med navnet ”Stell” som han kjøpte av den bekjente samen Bengt, særlig kjent som hesteskjærer. Bjørnholdt og Stell ble gode kamerater.

En dag mine brødre gjette ved søndre enden av Kveldnakken, traff hundene på en bjørn som fikk en slik skyss, at det ble snakket om det lang tid etterpå. Da de fikk bjørnen laus, bar det austover, over vegen til Snømyrmoen, over Fjeldsetmarka, videre Barstadfjellet, over Overhallsfjella og ned til Namsen ved gården Homstad, der de jaget den på elva, – og da ga de opp. Om morgenen gikk min fatser, Karen Spillum, til sommerfjøset på Spillumsstranda. Der lå Bjørnholdt og Stell utom fjøsdøra. Faster kjente hundene og ville gi dem melk, men de ville intet ha. De fortsatte å luske landevegen, og kom heim på formiddagen. Da var de både sultne og trette.

Det inderlige vennskap mellom disse to hundene viser følgende:

Der lå is mellom Spillum og Namsos, så far måtte opp til Straumhylla når han leverte melka til Namsos. En morgen hadde hundene lurt seg i forvegen, og ble således med på melketuren. Ved fergestedet lå der ganske mye isflaker og fløt på Namsen. Hundene hadde reist utpå isen, og Stell var så uheldig at den falt utenfor isflaket, og kom seg ikke opp. Resolutt beit Bjørnholdt over nakken på sin kjære kamerat og trakk ham opp. Dette stod far og Johan Strømhylden og så på.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *