Kilde
Oslo Bymuseum
Fra dets samlinger
Hefte XI

Veien har navnet sitt etter den gamle eiendommen Munkedammen, som en gang hørte til Hovedøens kloster og senere noen få år til Bymarken. Alt omkring 1640 ble Munkedammen nemlig skilt ut fra denne almenning og overlatt til en av byens rikmenn, landkommisær Johan Garmann.

Munkedamsveien førte imidlertid lenger enn fra byen ut til den gamle løkken. Trolig var den den eldste innfartsvei til byen vestfra og har nok opprinnelig gått helt fram til det gamle Oslo. Sin karakter av gammel landevei beholdt den helt opp til våre dage og fremdeles bukter den seg i merkelige slyng fra Stortingsgaten ut til Skillebekk.

I tegningen ovenfor har Kielland-Torkildsen gjengitt et stykke av Munkedamsveien sett fra Stubben og vestover. Han må med andre ord ha stått omtrent der hvor veien nå fører i bro over Vestbanen. Gaten vi aner ned til venstre var Stubben, som senere ble erstattet av Dokkveien. Også alle hus på tegningen er forsvunnet. Gavlbygningen midt nede i bakken, Munkedamsveien 46, lå på den lille plassen foran nedkjørselen fil Tjuveholmen og Brenselcentralens kullager. Kommunen kjøpte gården omkring 1890 av høker Ole Christiansen, som pleide å ha losji for vognmenn og arbeidere i huset. 1908 ble gården solgt til nedriving, men ble likevel stående enda i flere år og det var da kullforretning og bilopphugningsverksted der. Bak husene til høyre står nå det store nybygget som Akers Mekaniske Verksted har innredet til velferdshus.