Kilde
Oslo Bymuseum
Fra dets samlinger
Hefte XI

I årene nærmest etter at Universitetet var opprettet foretok professor Christopher Hansteen sine astronomiske observasjoner i et skur ute på Vippetangen og senere i et lysthus på sin private eiendom, Peckelgården i Pilestredet. Slik kunne han jo ikke arbeide i lengden og i 1827 kjøpte derfor Universitetet en del av Solliløkken og utvidet området et par år senere med et stykke av den gamle Bymarken oppover mot Drammensveien. 1830 bevilget Stortinget nødvendige midler til å føre opp et observatorium og oppgaven ble gitt til arkitekt Chr. H. Grosch. I september 1833 kunne Hansteen med familie flytte inn i bygningen og det følgende år ble instrumentene montert. 1838 fikk Hansteen videre reist et magnetisk observatorium oppe på høyden ved nåværende Solli Plass. Også det var tegnet av Grosch men var nærmest bare en paviljong som ble revet, da man tok til å rydde tomt for det nye universitetsbiblioteket som sto ferdig i 1913.

Den gang Observatoriet ble tatt i bruk lå det så langt ut på landet at Hansteen måtte holde hest for blant annet å kjøre vann daglig fra byen. Arbeidsforholdene var heller ikke de beste og med tiden viste Observatoriet seg av forskjellige grunner mindre skikket til sitt egentlige formål. Astrofysisk Institutt, som holdt til der, flyttet derfor opp til de nye universitetsbygninger på Blindern i 1934 og Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, som i 1948 ble avløst av Norsk Polarinstitutt, fikk seg overlatt Observatoriet.