Kilde
Oslo Bymuseum
Fra dets samlinger
Hefte X

Den eiendommen, hvor nå den britiske ambassadør har sin bolig, er resten av løkken Frognæs som kjøpmann Rasmus Schriver først fikk forpaktet av Frogner Hovedgårds eiere og siden kjøpt i 1812. Schriver døpte stedet om til Sommerfryd, men da kanselliråd Martin Wilhelm Wraatz – byens postmester fra 1812 til 1831 – kjøpte løkken i 1820, kalte han den Wilhelmsborg.

De opprinnelige bygninger lå nede ved Drammensveien, men Wraatz lot oppføre en ny grunnmuret hovedbygning øverst på eiendommen etter planer av Chr. H. Grosch. Det er det huset vi ser i forgrunnen på Eckhoffs tegning, et typisk eksempel på de villaer Grosch tegnet i sine tidligste år som arkitekt.
Sin glanstid hadde løkken imidlertid etter 1852 da den ble kjøpt til landsted av bankier Thomas J. Heftye og fikk sitt gamle navn Frognæs tilbake. For Heftye var den knapt 30 år gamle hovedbygning alt for liten og han lot derfor huset om- og påbygge fullstendig i en slags Tudor-stil ved hjelp av arkitekt Hermann G. Schirmer. Her utfoldet så Heftye, som en av byens fremste menn, en stor del av sin kjente og representative gjestfrihet. Tre år etter Heftyes død i 1886 ble Frognæs overtatt av generalkonsul Thv. Egidius som solgte eiendommen videre til hoffjegermester Thomas Fearnley i 1891. 1905 ble eiendommen endelig kjøpt til bolig for Storbritannias diplomatiske representant i Norge.