Internt referansenummer: I-10.04.2020-1
Kilde:
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkelregister.htm

Gallionsfigurene på Lurøy – minner fra seilskutetiden
Av Rune Bang

 

En liten notis i Helgelands Blad datert 3.12 1938 gav avisens lesere beskjed om at de to figurene som hadde vært til allmenn beskuelse i Lurøygårdshagen gjennom en tid, ” nå var havnet på Sjøfartsmuset i Trondheim”. Den som hadde gitt denne ”kostelige” gaven til Sjøfartsmuseet, var fru Dundas selv. Ifølge oppslag i Trondheimsavisene, satte museet meget stor pris på å ha fått disse to morsomme gallionsfigurene til sin samling. Disse skulle bli tatt vel vare på ved museet. På hvilken måte og når hadde disse figurene så kommet i Lurøygårdens besittelse ? Hvordan så de ut og hva kan vi ellers gi av opplysninger mens de ennå fantes i Lurøy? Vi skal her komme med noen opplysninger av allmenn interesse til saken. 

Hva er en gallionsfigur?
I dagens tale brukes begrepet ”gallionsfigur” helst om en person som er plassert høyt på rangstigen i en organisasjon og lignende, men som ikke har noen reell innflytelse eller makt. Personer fra kongehusene oppfattes av mange som gallionsfigurer, kanskje da både i negativ og positiv betydning av ordet? I et samfunn er det i mange sammenhenger viktig å ha slike personer tilgjengelig, både for å personifisere en sak og for å gi effekt av gjenkjennelse. De mest kjente av ”våre” popartister, skuespillere, kunstnere, politikere og andre, kan også i mange sammenhenger oppfattes som typiske gallionsfigurer. Da i betydningen av deres symbolverdi for det norske, egnet som de er til å representere Norge som nasjon og kultur.

Den opprinnelige gallionsfiguren var vanligvis en treskulptur som poserte helt forut under skipets klyverbom på den såkalte gallion. Gallionen var et snabelformet fremspring på skipets forstavn som egentlig forsvant tidlig på 1800-tallet, da det ble mindre vanlig med ”klipperbaug” på fartøyene. Gallion kommer fra fransk gallion som er beslektet med galei, gallion, galeas, galiot osv., alt sammen betegnelser på fartøytyper. Navnet var derfor i begynnelsen knyttet i sin helhet til havet og sjøfart.

Opplysninger vedrørende de omtalte ”Lurøyfigurene”.
Vi har ingen faktaopplysninger om hvem disse to figurene forestiller eller hvilke to fartøy de i sin tid kan ha prydet i baugen. Ei heller kjenner vi til det konkrete tidspunktet for når de ble funnet, kun at den ene ble funnet i Træna og den andre i Lovund. Noen opplysninger kjenner vi imidlertid til og litt rundt deres videre oppholdshistorie i kommunen frem til de ble sendt til Sjøfartsmuseet i Trondheim høsten 1938.

Den spesielle gaven til museet ble selvfølgelig omtalt i lokalavisen, dog kom det her frem at Lurøygårdsfolket hadde mangelfulle eller få opplysninger som kunne knyttes til figurene. Kort tid etter gav imidlertid Haldor Olsen (f. 1882) på eiendommen ”Gårda” på Lovund, en del utfyllende tilleggsopplysninger til avisen. Ut fra hva han her fortalte, ble den ene av dem, mannsfiguren, funnet i fjæra på Naustholmen ved Lovund av noen fiskere som skulle ut mot Træna for å fiske. De brakte umiddelbart den store figuren i land på Helløya, hvor Nils Johansen (f. 1818) tok hånd om den i første omgang.     Nils gav den kort tid senere videre til daværende (?) handelsmann Anton Hansa Kroken, uvisst av hvilken grunn. Figuren som var et lite kunstverk, ble nok snart et hett samtaleevne ute i lokalsamfunnet. Kanskje pyntet den opp en stund i hans nye handelsbrygge, oppført i 1870-åra ? Dette vakre funn kom vår lensmann Conrad Steen for øret og vakte umiddelbart hans store oppmerksomhet. Det gikk ikke likere enn at han klarte å overtale Anton til å selge og kjøpte nå denne flotte ”gallionsfigur”. Betalingen var heller ikke avskrekkende etter hva Haldor var blitt fortalt, idet vår lensmann fikk tilslaget for den nette sum av 90 øre! Denne ”Lovundfiguren” var som nevnt en mannsperson, høyden var ca. 165 cm og med krøllet hår (uten hodeplagg).     Figuren var dessuten utstyrt med passende krage og slips, slik det passet seg for finere herrer!

Ut fra disse litt sparsomme opplysninger, kan vi i noen grad anslå i hvilket tidsrom dette kan ha skjedd. Nils (f. 1818) fra Nesna, kom til Helløya ved Lovund i 1860-åra og var bruker her både i 1865, i 1875 og ennå en del år. På sine gamle dager kjøpte den samme Nils Johansen gården Helløy av godseier A. Kristensen for kr 800,-. Dette skjedde en maidag i året 1886. Kort tid senere døde Nils og gården ble nå solgt.

Anton Hansa overtok gården Kroken etter sin far først i 1874, men ut fra hva vi kjenner til tok han til som handelsmann noe tidligere, senest i 1870. Først etter 1870 kan vi derfor anta at han markerte seg i bygdesamfunnet, da helst gjennom rollen som lokal handelsmann. Ut fra opplysninger i en folketelling året 1891, hadde han da ingen handel i Lovund. Dette gjentas også for året 1900. Det vil derfor være grunn til å anta at hans overtakelse av figuren må ha skjedde etter 1870 men før 1890, mens han ennå drev handel i Lovund.

Lensmann Steen hadde en meget aktiv tjeneste i Lovund i storsildperioden, årene 1864 – 1874. Han hadde da gjennom jevnlige opphold her ute, sin beste mulighet til å bli gjort kjent med denne spesielle figuren som nå var i Anton Hansa sitt eie. Det er derfor trolig at Steen kjøpte denne gallionsfigur i nettopp disse rike sildeårene ? Det eventyrlige sildefisket her i området tok nemlig slutt i 1873/74. De senere år var nok Steen mer sporadisk på besøk i ute i Lovund frem til han gikk av i 1902. Spesielt i sine siste år i ombudet, var han lite mobil.

Den andre figuren, en pen damefigur, ble i sin tid funnet i Dørvær ut fra samme utsagn til avisen i 1938. Denne var særdeles pent vedlikeholdt og ble også snart kjøpt av vår lensmann Steen i Pollan.     Steen var lensmann i Lurøy i perioden 1858 – 1902, men det er kanskje rimelig å anta at han fikk hånd om også denne figuren en gang i 1870-årene? Hadde han først fått hånd om den ene, ville han nok også forsøke å få hånd om den andre, ikke minst ut fra den bruk figurene senere fikk hos lensmannen. Av forannevnte skulle vi kunne anta at begge figurene stammer fra skipsforlis innen området Lurøy – Træna og at dette må ha skjedd rundt 1870 – 75. Det er rimelig å tenke seg at disse mannsstore figurene i fine farger, ville bli funnet innen rimelig kort tid etter et skipsforlis i en tid da havet jo var både arbeidsplass og ferdselsåre for vår kystbefolkning.

Hvilke forlis dette gjelder, vet vi ikke. Det eneste forlis ved Lovund i dette tidsrom, var forliset på Dampskipsflua ved Styvan den 6. januar 1868. Da forliste dampskipet ”Hans Lossius” her under det store sildefisket. Båten fikk store skader og sank på grunt vann. I den sammenheng ble det derfor avholdt auksjon på deler av skipet og en del løsøre. Etter noen utbedringer på skroget, ble så skipet såpass reparert på stedet at det kunne ”buxeret” av dampskipet ”Helgeland” til et skipsverft i Trondheim. Her ble nødvendig restaurering gjort og fartøyet satt i ny drift. Det er ikke kjent om dette dampskipet var prydet med noen gallionsfigur. I så fall ville det nok være unaturlig og rart om denne skulle bli solgt. Det normale ville vel være at den ble tatt vare på for å pryde skipet også i fortsetningen etter restaureringen?

Disse to, en manns- og en kvinnefigur av betydelig størrelse, ble straks etter kjøpene nå anbrakt på gårdsplassen til lensmannen. Her sto de to ved siden av hverandre ”som de viste vei til gårds”, sa folk. Alle som kom i et eller annet ærend til lensmannens bopel i Pollan, ble fra da av tatt i mot av dette underlige paret ute på gårdsplassen.

Figurenes siste plassering i kommunen.
Da lensmannen etter å ha blitt enkemann for andre gang i 1914, kort tid senere bestemte seg for å forlate gården Pollan og Lurøy, ble de to figurene transportert til hans siste kones slekt i Lurøygården. Dette skjedde nok i sammenheng med den store auksjonen som ble holdt i Pollan i året 1914. Det kostelige ”paret” ble nå oppsatt i hagen foran det praktfulle gårdshuset i Lurøygården, og sto her til allmenn beskuelse i mer enn 20 år, helt frem til fru Dundas skjenket dem til Sjøfartsmuset i Trondheim høsten 1938.

 

Ved Sjøfartsmuseet kan enhver besøkende ennå beskue disse to flotte gallionsfigurene, som i sin tid vakte slik oppmerksomhet for besøkende både i Pollan og i Lurøygården gjennom kanskje 60 år. På veggen bak figurene i museet, som her står tett samlet som et ektepar, henger et maleri av de samme to ”personene” , med et snødekt fjellandskap i bakgrunnen. Det har imidlertid ikke vært mulig å fremskaffe klarhet i om dette maleriet også har sin tilknytning til Lurøy og den tiden figurene var heimehørende her i kommunen. Kanskje noen av Lurøybokas lesere har kjennskap til maleriets opprinnelse?

Kilder:
Helgelands Blad nr 141/38 og     143/38
Folketellinga for Lurøy 1865, 1875 og 1900
Panteboka for Lurøy (gården Lovund)
Kolltveit, Bård: Lokalbåten     (Det Norske Samlaget, 1982)
Gøthesen, Gøthe: ”Med lik i lasten”   (Aventura Forlag, 1988)
Roland, Kåre: Storsildfisket i Lovund (Lurøyboka     -91)
Bang, Rune:   Bygdelensmenn i Lurøy (Lurøyboka 96/97)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *