Kilde:
Løgnøm lekt
Midtre Gauldal kommune
Fortellinger fra Midtre Gauldal med illustrasjoner
ISBN:82-91371-10-5
Redaktør: Helge Løkås
Illustrasjoner:Tore Wolden/John Steffen Gjersvold

Gamle mor bestemmer

Einar Voll forteller:

Rett over elva for Vollagårdene er det et lite bruk som heter Skogheim.

Til tross for at vi har elva og elvdalen mellom oss, regner jeg det som vi er naboer.

I daglig tale kaller vi det for Sivertstuu. Navnet kommer av at første busetteren der het Sivert Olsen. Sivert og kona Sigrid hadde fem barn, og det er vanskelig å forstå hvordan alle kunne få plass i den lille Sivertstuu. Foruten det lille som bruket ga av seg, måtte det til noe attåtnæring. Sivert var skomaker, og ellers drev han i likhet med mange andre budøler med jakt og fangst. På nordsida av Dølbuhøgda er det en dal som er oppkalt etter han og som vi kaller "Sivert Olsjadalen."

En sommerdag i mine unge år fikk jeg i oppdrag å gå til Sivertstuu og kjøpe en liter rømme, for der hadde de kyrne hjemme. Det ble også medsendt ei basarbok for å selge lodd til sanitetsforeninga. Sivert var død, men kona etter han levde.

Ho var blitt veldig gammel og var sengeliggende. Det var sønnen hennes, Ola, som fann fram rømmen, og på spørsmål fra meg hva den kostet, henvendte han seg til mora i senga og spurte:

– "Ska me tå my for rømin, da mor?"
– "E tenke me tæ femti ore," var svaret.

Da jeg kom frem med basarboka ble det et nytt spørsmål:

– "Ska me tå mange nommer, da mor?".
– "Me ha alder brukt å tå mær en ett," ble det svart.

Det var tydelig at der i huset hadde den eldste mye å si i viktige avgjørelser.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *