Internt referansenummer: 24.01.09 – A
Kilde:
FOLKEMINNE FRÅ MODUM
NORSK FOLKEMINNELAGS SKRIFTER NR. 97
Av: Jakob Andreas Samuelsen
Tilrettelagt av Kai Hunstadbråten
Universitetsforlaget
Oslo 1966
Klikk her for å lese «Forordet i boken»
Klikk her for å lese kortfattet biografi om Jakob Andreas Samuelsen

 

Gammal klesdrakt på Modom

Den trøya karfølka brukte, vart kalt gråtrøya. Den var laga av grå vømmel (vadmel) og hadde skjøter bak, satt etter i ryggen og var no utringa framma, mest omentrent som ein snippkjole, men hu gikk nok itte helt ihopes framma. Det var sølvknapper framma og ein par bak i skjøtane og. Trøya ligna vel no på de gamle uniformsfrakkane.
(Etter Godtfred Skuterud.)

Gråtrøya var namnet på den trøya dom brukte i gammal tid her på Modom, men hu kunne ha så forskjellige letter eller færjer, så som svart eller blå. Trøya hadde sølvknapper. Det var ‘i korttrøye, omtrent som ‘n skar skjøtane av ein diplomatfrakk. Te drakta hørte strikka tuppluve. Lars Skredderud var ein av de siste som brukte denna drakta. Han var skinnfellmaker og budde i Finsrudreppen.
(Etter Gustav Langsrud.)

Gråtrøya vart brukt te fint, korttrøya te hølas (hørdags eller hverdags).*) Kvinnfølka brukte hvit kappe på hue med piper framma, og utapå den svart luve med skruv av silke og sløyfe av silkeband under haka. Ungane brukte kråker og kapotter med slag utover og knytt fast under haka. Eingong brukte kvinnfølka krenoliner. Dom var svale og gode å gå i.

I et brev frå Håkon Grøstad te J. A. Samuelsen står det (omsett te dialekt) :

Bildet frå den gamle Snaroms-kjørka kan je itte si no visst om. Igår snakka je ved ‘n Hans Bråtan som nå er 84 år, og han sa at bildet er svært likt den gamle kjørka, som han godt hugser. Det hang ’i gammal fane i kjørka au. Han hugser væl at karfølka her i bygda, brukte korttrøye måken te dom på bildet. Dissa trøyene var dobbeltknefte opp te hæsjen (halsen) og rakk snøtt te hofta. Det var figurtrøyer, og det var om å gjøra at dom satt godt. Den siste han hugser i sånn trøye, var gamle Nils Gundhus. Det er trulig at kvinnfolkdrakta og var no slekk som på bildet.

snaromskjerka

Gudstjeneste i den gamle Snaroms-kjørka (omkring 1860) Scannet fra boka «Folkeminne frå Modum» (Ukjent maler)

Gråtrøya er den eldste karmannstrøya herover som non minns nå (1930). Den hadde tre eller fire folder i ryggen og side skjøter med jakettrunding framma. Tre eller fire store sølvknapper var det på hver side framma, og to knapper bak der skjøtane bynte. Trøya vart laga av det tyet dom hadde for hand. Attåt den brukte dom flønsbukser (fløyels-). Buksene var smekk- eller spjellbukser. Gråtrøyene vart mest borte i 1850 og 1800 åra.

Etter gråtrøya kom stubbetrøyene i bruk, med sølvknapper for dom som hadde råd te det. Den vart og kalt korttrøye.

Kvinnfolkdrakta var helst hengetrøye og stakk. Hengetrøyene var vide og enkle, med knepping framma og no lange. Rundtomkring-kjole hadde kort kjoleliv som var rønka der det var sydd fast te stakken. Ei gammal drakt hadde te vinterbruk trøye av drivende hvitt ullty. Stakken hadde fint utkrota sælar som gikk utapå den hvite trøya. Utapå der att var det i’ svart liv.

Før kunne jamvæl de rikeste jentene slenge på si i’ opplandstørkle når dom skulle ut på no. De tørklea var himvovne og var anten blå- og hvitrutete eller og rød- og hvitrutete. Anne Velven vov og selte my av de rutete opplandstørklea. Tørklea var nokså store innfolda framfør øra og knytt under haka.

*) på Snarom sa dom hålas.

Vi har prøvd å komme i kontakt med etterkommere etter Jakob Andreas Samuelsen uten hell. Hvis noen som leser dette kan komme med opplysninger slik at vi kommer i kontakt med etterkommere setter vi stor pris på om dere tar kontakt med ww.historier.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *