Kilde

UTKANTLIV

BILDER FRA EN NORD-NORSK FJORDBYGD

Frithjof Vang

©Gyldendal Norsk Forlag A/S 1977

ISBN 82-05-10605-3

Gammel-Gunda

Gammel-Gunda bor i lag med datter sin på Hønseberget. Plassen heter så fordi det var et hønseri der, men det er lenge siden. På det meste var det kanskje hundre høns, og ho Gunda solgte egg til både kjøpmannen og presten. Nå lever hun jo bra av trygden sin, og holder bare høns for selskaps skyld —. Fire spraglete høner og en hane er alt som er igjen av hønseriet.

Ho Aspelina, datter hennes, er så gammel at hun sjøl må underholde seg. Førtifire år og uten kar til å forsørge seg, det blir vel ikke rare levemåten? Å, det skal du ikke si, hun klarer nå seg sjøl og klager ikke. Selger et og annet strikketøy og går omkring og stopper strømgene til skrøpelige folk i bygda. Klippe sauer kan hun óg, og passe ungene til folk som går på fest og dans om lørdagskvelden —. Ja hun får jo traktement på gårdene, selvfølgelig, og sparer både moren og seg sjøl for mange utgifter.

Men Gammel-Gunda er nok ikke like blid bestandig. Synes det går hardt på kaffen av og til, og at det minker fort på hvetemel i sekken hennes. — Du som er så ung, sier hun og setter blikket kvasst i datteren. — Du skulle se til å finne deg en kar, og ikke sitte som et skråp og tørke inn. Se på ho Ingvalda, søster din! Hun ser nå ikke bedre ut enn kvinnfolk flest — og enda ble hun gift med Gruse-mannen

Men Gruse-mannen bor i Innvik, han — og alt som er i Innvik er litt mindre gromt enn det du finner her i Utvika. I Innvik er det mye rare folk — det hjelper ikke stort om de har lensmannen!

Gammel-Gunda legger bundingen ifra seg, regner opp alle karfolk som går ledige i Utvika. Og da hun kommer til han Trond — blir Aspelina sint så det forslår og går på dør —.

Hun går visst ikke særlig langt, bare opp på loftet, inn på rommet sitt. Der setter hun seg ende ned og synes synd på seg. Hun kan vel ikke for at det er ingen som vil ha henne — Det var ikke likere da hun var ung. Særlig var det en som ikke ville ha henne, og det var Søren fiskeskipper —.

Nede sitter Gammel-Gunda sjøl og uffer seg og okker seg for datter sin. Det var just ikke sånn da hun vaks opp og gluntan sto i kø for å få fatt i henne borti Ripsbærlia . , Og når hun gikk en tur en kveld, så la de seg på slep og kaptes om å bære vesken hennes. Seint og tidlig var de etter henne, så hun måtte binde seg til en for å få fred for de andre. Og denne ene var han Jens — og de ble gift og flyttet sammen her på Hønseberget.

Han Jens ble ikke gammel, han, — og siden satt hun her i fjorten år og sleit i enkestanden. Enda et par gamle kaller bød seg fram og ville dele på elendigheten. Men dengang ei, ikke med ho Gunda, nei — hvis det var hønseriet de var ute etter! Hun klarte å forsørge seg — enda Aspelina gikk og tærte på formuen… Ho Ingvalda ble nå hengende med Gruse-mannen, eller han hang fast ved henne og kom siden aldri løs igjen. Men ho Aspelina klarte ikke å få drag på karfolkan —.

Gammel-Gunda sitter også der og synes synd på seg. Hva skal det bli til med ho Aspelina når hun faller fra? Fire høner og en sau — det er vel ingenting å leve for, og enda mindre å leve av. Hun ødelegger alt fordi hun trur at det går an å vrake eller velge her i verden! Når hun ikke fikk han Søren, blir det ingen andre heller — har du hørt sånt snakk? Når det kryr av karfolk her i Utvika som ikke skjønner og begriper at de trenger henne! Og ikke aner at ho Aspelina trenger dem —.

Ho Aspelina lar nok verden seile som den vil til fiskeskipperen blir enkemann. Da slår hun til — og drar ham inn til seg på Hønseberget. Men det kan nok bli hardt å vente — til ho Maren legger seg nedfor og sier takk for seg . .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.