Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

Hadde eg nå hatt så lette merr

Nede ved sjøkanten levde en original jeg titt lydde til. Det var en fin månekveld jeg satt i stova hans. På hav-himlen lå stjernebyene og blinket. Og månen bygde en bred glitter-blank flor-veg fra land vestover havet. Og la den i en ljoskehildring like inn i himmelen.

Gamlingen satt og saug på pipen. Blikket hans vandret den fine hav-ferde-vegen. Venus brente sin milde fakkel nett over den. Med lokkinger i det flagrende lysskjelvet.

Så tok gamlen i mest som med draum i ordene:

«Hadde eg nå hatt så lette merr at hu høvde te veien, sko eg kjørt lokst i himmerik i nott. Og altre meir kome atte.»

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *