Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

Nede ved sjøkanten levde en original jeg titt lydde til. Det var en fin månekveld jeg satt i stova hans. På hav-himlen lå stjernebyene og blinket. Og månen bygde en bred glitter-blank flor-veg fra land vestover havet. Og la den i en ljoskehildring like inn i himmelen.

Gamlingen satt og saug på pipen. Blikket hans vandret den fine hav-ferde-vegen. Venus brente sin milde fakkel nett over den. Med lokkinger i det flagrende lysskjelvet.

Så tok gamlen i mest som med draum i ordene:

«Hadde eg nå hatt så lette merr at hu høvde te veien, sko eg kjørt lokst i himmerik i nott. Og altre meir kome atte.»