Hagbart Knuten Var Mannen Som Bygde Den Første Kragerø-ternen?

Kilde:
SKJÆRGÅRDSHISTORIER
Av Bjarne Moe Gumø
Hefte 2
BIBLIOGRAFISK FORLAG 1980
Sats og trykk: Naper, Kragerø
Send mail hvis du vil kjøpe boken historien står i.

I 1923 reiste han til Amerika, hadde jobbet seg bort, ville tjene penger i dollar-landet og kvitte seg med aksjegjelden. Før han reiste bygde han to seilprammer som deltok i seilaser. Flinke seilere har sagt at den siden så berømte «Kragerøterna» var svært så lik seilprammene fra Knuten.

I1936 ble eiendommen solgt- det ble holdt auksjon over rubb og rake. Der var det røverkjøp å få.

Da Hagbart besøkte barndomshjemmet i 1951, fant han på loftet tegningen av «Rim», seilprammene og annet av interesse.

Vi gikk sammen derfra. Han stanset flere ganger – pekte og fortalte, mintes sin barndoms tid, da mor hans bar stein fra åkeren i striforkleet, mens guttungen hjalp til med et spann.

Hagbart nevnte også at han sammen med fosterfar satt på kjøkkenet om kveldene og spikket trenagler av brisk. Først hadde de spist «vassgraut» som skikken var i den tiden.

-Det hendte jeg sovnet med kniv i hånd. Jeg var jo bare guttungen. «Nå får du nok gå å legge deg, gutt». Lars var igrunn en snill mann.

I det andre rommet var Ingeborg og mor, opptatt med sine gjøremål, og de kom alltid i seng lenge etter oss.

Eller – han sa ingen ting, men tenkte – gode og vonde minner fylte hans sinn. Da regnet Hagbart Knuten med at han aldri kom dit mer.

Oppe på bakketoppen stanset han og snudde seg – med sorg i øynene – det siste farvel med barndomshjemmet. Arven etter de flinke, møysomme fosterforeldrene hadde glidd ham ut av hendene.

Snart ble de gamle båtbuene revet ned – grunnet alderdom – tradisjonen med båtbygg gikk nedenom.

Den kjente båtbygger Ole Bjerketangen husker god Hagbart Knuten. Han bygde den siste båten for far, og da sa Hagbart:

«Det er nr. 28 av båter jeg har bygd.»

Bjerketangen som også er av dem som synes «Kragerøterna» ligner mye på seilprammene til Hagbart.