Internt referansenummer: 30.10.2014 – Mail
Kilde:
Gunnar E. Kristiansen

 

Hålogaland krets av D.N.T.

Av

Gunnar E. Kristiansen

Hålogaland krets av D.N.T. oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelig å administrere fordi de var så store i utstrekning.

Salten og Helgeland

Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselksap ble «stiftet»i etterkant av at Nordland krets av D.N.T. hadde hatt kretsmøte i Kabelvåg. Kretsen fikk et svært stort distrikt å betjene der lagene fra og med Salten til og med Sør-Helgeland inngikk.

Lensmannen som ble erstattet av kirkesangeren.

Den nye overbygningen for Salten og Helgeland sitt første kretsmøte ble holdt i Saltdal kommune seinhøstes i 1895. Allerede på dette møtet måtte kretsen velge ny formann. Lensmann O. E. O. Andersen som var kretsens formann var da flyttet fra Bodø, og som ny formann ble valgt kirkesanger E. Ottesen som var fra Saltdal.

Fylkesbasar

Det var en av kretsens mest driftige kvinner, fru Petra Ottesen som fra hun luftet ideen i 1897 fikk i gang de årlige basarene fra 1898. Fylkesbasarene begynte egentlig med utlodning i lokallaga. Hvert lag ga da gjerne en eller flere gjenstander til fylkesbasaren og solgte nummer på sin egen gjenstand på hjemstedet. Utsendingene tok så gjenstanden med på krets/ fylkesmøtet hvor utlodningen ble avviklet og slik innbragte mange penger i fylkeskassen.

Aktive år

I 1895 startet kampen mot samlagene, der den første store seier var at samlaget i Mosjøen ble lagt ned. I 1898 startet den mer direkte politiske virksomhet idet kommunevalg ble satt på dagsorden, og fra 1903 sluttet kretsen lojalt og engasjert opp om agitasjonen for Aarrestads nye rusdrikklov.

God spredning på kretsmøtene

Vi ser at det ble lagt vekt på å spre kretsmøtene over hele regionen, noe som ble ansett viktig. Slik ble ordet spredd på følgende steder: Saltdal, Velfjord, Hemnesberget, Knaplund i Bodin, Valnesfjord, Myklebostad i Sjona (Nesna) og Mosjøen.

Ny organisasjonsplan

Mange viktige organisasjonssaker ble tatt opp til debatt på kretsmøtene i åra fra 1900 til 1904. Blant annet som en følge av landsstyrets forslag til nye lover for D.N.T. som ble gjenstand for gjennomføring etter generalmøtet i Namsos i 1902, da landet ble oppdelt i fylker – som igjen besto av lag med avdelinger for voksne og barn. Dertil foregikk i tråd med tidsånden, en fornorskning av betegnelsene på organisasjonen, der generalmøtet ble omdøpt til landsmøte, kretsene ble til fylker og foreningene ble lag.

Delingstanken vant på ny gehør

Fra 1900 kom delingstanken opp igjen – det var fortsatt en noe for stor og tungrodd struktur i Nordland – og Hålogaland krets, som altså fra 1902 ble til Hålogaland fylke. Ny deling ble det imidlertid ikke før i 1904, da ble Hålogaland fylke av D.N.T. delt i mer «naturlige områder»: På kretsmøtet i Nedre Vatnabygd i 1904 fikk den sørlige del av fylkingen, fra og med Rødøy og sørover fikk beholde fylkesbetegnelsen, mens den nordlige delen omfattende Salten-kommunene fikk navnet Salten fylke av D.N.T.

Kilder

Hjelbak, Gerhard.: Avholdsarbeidet i Nordland 1882-1932, Bodø 1932

«Salten fylke 75 år», – udatert manus i arkivet til Salten fylke av D.N.T. – utlånt av Ivar Bergquist, 8050 Tverlandet

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *