Internt referansenummer: 18.08.2009 – A
Kilde:
Attarklang fra gammeltida
Folkeminne fra Beiarn I
Av. E. Vegusdal Eriksen
NORSK FOLKEMINNELAGS SKRIFTER 72
NORSK FOLKEMINNELAG, Oslo 1953
Sverre Kildahls Boktrykkeri, Oslo
Klikk her for å lese forordet som også inneholder kildehenvisninger

 

Haugen i Bjønnvikja

I Bjønnvikja er det en haug sons ser ut som en gammel gravhaug, og et sagn sier at det skal være gravd ned en skatt der, uten at noen vet årsaken til dette. Jeg hørte om skatten, og som alle ungdommer hadde jeg eventyrlyst og fikk hug til å grave i haugen. Den ser ut som den kan være laga av folk, består av endel små og store stein, jord og leire. Så tok jeg spaden og spettet og ga meg i veg til haugen. Mor mi sa jeg helst skulle la være, for det kunne være noe mystisk i haugen.

Jeg var bare atten år og tenkte helst det var verdisaker i den, og begynte å grave av hjertens lyst. Det gikk bra ei stund, men det var tungt. Så satte jeg meg på en stein for å kvile, og blei da med ett så tung og søvnig at jeg sovna der jeg satt. Om ei stund våkna jeg og tok fatt med nye krefter, men det var umulig å få arbeidet til å gå. Jeg blei mere og mere søvnig jo dypere ned i haugen jeg kom, og til slutt greidde jeg ikke mere, men måtte gi opp.

Flere ganger gikk jeg til haugen siden og grov, men det samme gjentok seg, søvnighet og trøtthet tok overhånd, slik at jeg ikke greidde å fullføre arbeidet. Jeg fikk ikke rede på hva som skjulte seg i haugen. Mor sa jeg skulle ikke bry meg mere med den haugen, og dermed blei det. Det gikk ikke bedre med to andre som ville grave der. De blei likeins overmanna av søvnighet og trøtthet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *